Pride Is Our Crime – Hårete punk og gule spyttklyser
Med EP-en Pride Is Our Crime har Haggis begått sin tredje EP. Og som det gode gammeldagse punkbandet de er, er spyttklysene minst like viktige som tekstene. Det freser nemlig skikkelig av de syv låtene som befinner seg et sted i mellom Oi!-punk og hardcore. Her flashes det pupper, det spyttes inn i mikrofonen og gitarangrepene kommer som hagl på kjerringa. En eller annen anmelder har påpekt at Haggis minner om Exploited rundt omkring 1982, hvilket ikke er så dumt sagt. Søppelgitarene og machovokalen er i aller høyeste grad beslektet. Lyden er til og med tilnærmet like spartansk.
På Pride Is Our Crime er aggresjonen ufiltrert, skitten og fullstendig hensynsløs. En uforberedt lytter vil med stor sannsynlighet kunne få problemer med å holde på blæra. For Haggis legger ikke fingrene i mellom. Kvaliteten på låtene er et helt annet spørsmål. På mange måter vil det være lett å avvise dette som det reneste vrøvl og udynamisk bråk. Samtidig er humoren, det inkorporerte sinnet og flere antydninger til allsangvennlige refreng med på å styrke helheten. Et godt eksempel er den usannsynlige coverlåten No Limits av de infamøse 2 Unlimited. Den framstår her nemlig som en svært troverdig punklåt!
Haggis er definitivt de tøffeste gutta på sin side av Jotunheimen, men de mangler ennå noe på å skrive de helt store låtene. Bandet vinner på ‘håret i ræva’ og den freske innstillingen. Så får vi håpe de kommer opp med noen enda bedre sanger på veien.