A New Morning – Suedes svakeste

Med singelen Positivity friskt i minnet, var det allerede i forkant av albumutgivelse klart at Suede har tatt en ny retning siden sist. Det erketypiske britpop-soundet som har fulgt bandet siden starten for snart ti år tilbake er på denne plata til en viss grad forkastet og erstattet med et langt mer klassisk poppreg. Ikke det at det nødvendigvis er uopptrådde stier Suede-gutta trør; de laget tross alt en aldeles utsøkt popplate i form av Coming Up så lang tilbake som i 1996.

På A New Morning virker det som Suede har forsøkt å finne tilbake til noe av den samme godformen. Men de klarer det ikke helt, først og fremst fordi de ikke har låtene denne gangen. For å si det på en annen måte: Av alle de ti bidragene som utgjør A New Morning (elleve med bonussporet You Belong To Me, som er med på førsteopplaget), er det ikke én som er av samme standard som Coming Ups svakeste øyeblikk. Det sier også litt om Suedes utvikling som band. De makter heller ikke, og på ingen måte, å engasjere slik de gjorde på midten av nittitallet.

Det kan videre nesten virke som om tiden ser ut til å ha gått fra våre venner fra London. Bare siden forgjengeren Head Music så dagens lys i 1999, har det skjedd en revolusjon i musikkverden. Se eksempelvis bare på hva som har skjedd innenfor den norske musikkscenen i samme periode. Eller på rockens tilbakekomst. Suede har på sin side i samme periode nærmest gått fra å være et interessant band til å bli et anonymt mainstreamband som verden egentlig ikke har så fryktelig stort behov for i 2002.

Når det er sagt, bør likevel ikke A New Morning sånn helt uten videre dumpes og kastes til ulvene. Dette er nemlig ingen direkte dårlig plate. Den blir heller litt for anonym og småkjedelig i formen – og dermed også litt dor uinteressant til å kunne markere seg i strømmen av utgivelser. Men her finnes heldigvis lyspunkter hvor Brett og gjengen viser at de fremdeles kan sitt fag. Ihvertfall der hvor de viser en viss vilje til å fornye seg.

Platas fineste enkeltinnslag Lost In TV er et eksempel på det. Den friske Streetlife er et annet, mens også Astrogirl holder mål. Albumet inneholder derimot verken en ny Animal Nitrate, The Wild Ones eller Beautiful Ones: Altså låter med særegen identitet.

Totalt sett så står derfor A New Morning tilbake som Suedes aller minst interessante produkt så langt i deres karriere. Dessverre, for hadde de valgt en annen retning så kunne de istedet for alvor ha markert seg som en av gigantene innen britisk pop gjennom de siste ti årene.