I To Sky – En god oppfølger
Alle som har vært på en eller annen festival vet at hvert år er det ett eller flere band som du angrer bittert på at du ikke fikk med deg. For meg er JJ72 er et sånt band. De spilte på Roskilde i fjor, og hadde jeg visst bedre skulle jeg jammen meg vært der.
I tillegg til å spille på Roskilde spilte de også på Quartfestivalen, så endel nordmenn burde nå ha fått øynene opp for dette bandet som består av Mark Greaney, Feargal Matthews og Hillary Woods. Det sterke debutalbumet deres, JJ72, ble belønnet med fem stjerner av Panorama for to år siden. Låta Snow fikk mye spilletid på Petre, og jeg blir ikke overrasket om Håkon Moslet finner noe han syns det er verdt å dele med restene av Norge på dette albumet også.
I To Sky er spekket med tolv gode låter, som alle beveger seg mellom det sårbare og det storslagne. Åpningslåta Nameless starter med nydelig pianospill, og fortsetter med Greaneys skjærende, instisterende vokal. Vakkert!
På den mørke Serpent Sky kan vi kanskje ane at trommeslager Matthews er heavy metal-entusiast… Den rolige Brother Sleep er en fin, akustisk låt av samme kaliber som Snow fra det forrige albumet. Nydelige Always And Forever og sistelåta Olche Mhalth er atter to veldig bra låter.
Jeg kunne fortsatt med å nevne de ulike låtene, for de aller fleste fortjener spalteplass. CD-en vokser for hver gjennomlytting, og det er ikke uten grunn at plata har gått jamt på spilleren min den siste uka.
Dersom du liker de banda jeg tidligere har nevnt, og dersom du ikke er av den typen som er negativ til alt som har et snev av likheter med tidligere utgivelser, så er det store sjanser for at du kommer til å like dette. Til opplysning så spiller JJ72 på John DEE i Oslo den 5. desember. Og ikke gjør som jeg gjorde på Roskilde i fjor; ikke gå glipp av dette bandet!