Raccoon – Kvalitet og kvantitet fra Home Groan
Før jeg prøver å påstå noe som helst kan jeg starte med å innrømme at jeg faktisk er helt fersk i Home Groan-landskapet. Jeg har ikke ‘digget’ dem siden de kom ut med sin første plate for seks år siden, og jeg gir derfor ikke Racoon nær full pott på karakterskalaen fordi jeg er preget av fortiden. Jeg hadde derimot mitt første møte med dem på en konsert for noen uker siden, og gikk hjem med en ti ganger så god følelse inni meg da jeg gikk fra lokalet enn jeg hadde da jeg kom. Det er alltid et godt tegn.
Racoon er preget både av at gitarist Bengt Olsson har britiske forbilder, og av at vokalist og låtskriver Martin Hagfors har amerikanske røtter. Bandets nyeste medlem, Vidar Ersfjord på keyboard, bidrar til å gi Home Groan et åpent lydbilde. Og tar vi med rytmeseksjonen til Even Finsrud og Odd Eirik Fleischer i tillegg til koringen til bandmedlemmene, så har vi et veldig bra utgangspunkt.
Racoon består ikke bare av herlige, superfengende skandiamerikanske gladlåter låter som Maximum Amount, On And On She`s Gone og Another Great Day. Det er heller ikke bare vakre, rolige ballader med akustiske gitarer som hovedingrediens, som i Pretty Little Human Weed, Confession og Talking To Myself.
For Racoon er også tekstmessig et album det er verdt å merke seg. Hagfors ser samfunnet nedenfra og opp, og gir sin støtte til blant annet tyskerbarna og de innsatte. At Hagfors & co. setter pris på sine fans, både de innenfor og utenfor murene, viste de også ved at de holdt sin releasekonsert på Bredvet Kvinnefengsel. Prison Girl ble nok ekstra godt mottatt der..
Med Racoon leverer Home Groan nok et velsnekra album. Det er varierende og stilsikkert, og det hjalp i alle fall meg med å opprettholde den gode følelsen jeg hadde etter konserten. Nok et godt tegn. Racoon gir meg altså en god følelse. Det er ofte sånn med bra plater…