Allt Jag Ville Säja – Årets svenske funn!

En sjelden gang dukker det opp plater som gjør slikt inntrykk at det er vanskelig å forestille seg hvordan livet var før denne musikken ble en del av det. Det er som om musikken har eksistert for alltid. Dette er en slik plate. I dag står det for meg som ubegripelig at jeg bare for en uke siden knapt hadde hørt navnet Ulf Stureson, og langt mindre hadde noe forhold til mannens musikk.

Ulf Stureson kan godt sammenlignes med Håkan Hellström. Riktignok skiller de seg en del musikalsk, Allt Jag Ville Säja inneholder ingen partylåter som Kom Igen Lena! eller Ramlar, med det er noe med oppriktigheten i tekstene og intensiteten i fremføringene som gjør begge artistene uimotståelige.

Begge artistene har dessuten fortid som relativt anonyme bassister i hvert sitt suksessfulle band, Håkan i Broder Daniel, mens Stureson var med i Traste Lindéns Kvintett, et band som ga ut flere gode album med akustisk folkrock i perioden 1987-94.

Dette er Sturesons tredje soloalbum etter at Traste Lindéns Kvintett ble oppløst. Fortsatt finnes spor av dette bandets akustiske folkemusikksinspirerte rock, selv om Stureson som soloartist benytter seg av en mer tradisjonell rockbesetting. Riktignok med et kledelig orgel og trompet som krydder på enkelte av sangene.

Traste Lindén har selv skrevet låten Friheten sammen med Stureson, og dette er bare en av de mange gripende bidragene her.

De elleve sangene her er alle sterke, både tekst og melodi griper lytteren sakte men sikkert. Ved første gjennomlytting må jeg innrømme at jeg var litt avventende. Ved andre forsøk ble jeg interessert, og tredje gang jeg spilte dette albumet var jeg solgt.

Allt Jag Ville Säja er definitivt et av årets hyggeligste overraskelser. Dette albumet kan du bare ikke gå glipp av!