…And Then We Married The World – Juvelene fra Os innfrir også på plate
De faktum at Furia har brukt relativt lang tid frem til verket som nå foreligger henger sammen med en nøye gjennomtenkt strategi som bunner i at de ville vente til de var klare. Og resultatet …And Then We Married The World tyder på at vurderingen har vært en klok handling.
For albumet avslører ikke bare det at Furia sitter på et knippe gode låter. De makter også å vise at de har mange strenger å spille på utover det rent musisistiske.
For det første så scorer de høyt på å ha samlet et knippe låter som viser bandets bredde. Her serveres alt fra lystig sommerpop via sarte ballader til mer fengende rett-frem-rock. Låtene er en miks av gammelt og nytt, hvor deres beste låtmateriale fra starten i 1995 og frem til nå for første gang er samlet på plate.
Etter fjorårets EP-debut, Furia EP anført av radiohiten Right On Time, kunne den gemene lytter kanskje få inntrykk av at osingene tråkket i Seigmens fotspor. Når albumet nå foreligger, er det derimot klart at dette bare er en av flere musikalske retninger Furia trakterer mer enn greit.
…And Then We Married The World vinner altså stort på at låtmaterialet er variert i formen. At de fem jentene kan spille har vi vel aldri vært i tvil om, mens produksjonen fra Blue (aliaset til Poor Rich Ones’ Bjarte Ludvigsen, red.anm.) i seg selv bidrar sterkt til å ivareta bandets helt unike sound.
Plata åpner med den sommerlette singelen Superlove Vibrations, som når den kom tidligere i vinter vitnet om at Furia kan ha tatt en ny retning siden sist. Det er i og for seg også riktig, men som nevnt beviser den bare at bandet har mer å gå på når det kommer til stykket.
Furia viser her videre at de er nesten like flinke til å forføre fra plate som de er fra scene. Samtlige låter er av det mer iørefallende slaget som lett setter seg hos lytteren. Hvilket bekrefter gruppens potensiale som mulige gjengangere på radio- og singellister. Før nevnte Superlove Vibrations og Right On Time er altså i godt selskap her. Leave, Pictures og All I Need To Know er alle gode eksempler på dét. De noe mer nedstrippa, men likefullt nydelige balladene Heart Of Summersoul og Pictures bør også fremheves da de også noe ved seg som understreker denne påstanden.
FrP-kronprins Terje Søviknes bør heretter stikke halen mellom bena og vike fra sin trone, for Furia kan i motsetning til ham klare gjenopprette bygdens skakkjørte troverdighet utenfor kommunegrensene. Dronningene av Os innfrir med andre ord de skyhøye forventningene som er bygget opp rundt dem gjennom de siste årene.