En folke(rock)fest!

(Kroa i Bø, Bø – lørdag 2. februar 2003)

Det fine med Kroa er at det til enhver tid nesten bare er det ypperste av det ypperste av norske artister og band som får lov til å spille der. I tillegg til de meste populære og mer selvfølgelige. Dermed er det en sjeldenhet å oppleve at konserter der i gården blir skuffende dårlig. Og det skulle heller ikke bli et unntak med de fem guttene i Real Ones. Tvert imot, det var faktisk en fryd.

Da bandet møtte på scenen rundt midnatt var det et sjeldent lydhørt lørdagspublikum som stimlet sammen foran scenen. Skal vi være ærlige, og det skal vi vel, så tok det liksom aldri helt av til å begynne med. Faktisk var det enkelte sjeler som gikk før det hele kom skikkelig i gang. Hva som får folk til å betale åtti kroner, for så å dra igjen med en gang uten å gitt bandet en sjanse, får stå for deres regning.

Et fyrverkeri
Det som er sikkert er at de gikk glipp av et fyrverkeri av en konsert. For temperaturen steg sakte, men sikkert, både på scenen og ute blant publikum. Real Ones, som til tross for å være nesten ukjente for platekjøpere her hjemme, har skaffet seg en formidabel liveerfaring gjennom mange turneer i utlandet. Og det var nettopp denne faktoren som gjorde seg gjeldende på lørdag.

Deres mildt eksotiske lydbilde, bestående av mandolin, fiolin, gitarer, trestemt popvokal og et enestående groovy komp, kommer til sin fulle rett på en scene. Som om noen skrudde langsomt opp på en bryter på scenen, økte konserten i musikalsk styrke og gjensidig beundring mellom publikum og band.

Skyhøy stemning
Da David Chelsom Vogt dro publikum med på refrenget på Bratislava fra deres Bratislava EP som kom i fjor, var allerede stemningen skyhøy ute i salen. Man skulle kanskje ikke tro at folkrock med sterke innslag av moderne pop, sekstitalls psykedelia og østeuropeiske toner skulle fungere så til de grader. Men akkurat det får Real Ones til med den største selvfølgelighet.

Det enestående med Real Ones er deres sans for både melodisk tilgjengelighet, musicianship og scenisk sjarm. Avslappede og med full kontroll på det de til enhver tid holder på med. Med en sjelden behagelig utstråling.

I tillegg til at det er fint å kunne se og høre tre likeverdige vokalister utfylle hverandre i låtene med både sang alene og i vokalharmonier, så er det spesielt en annen faktor som må nevnes. Kåre Opheim er nemlig en av de beste trommisene undertegnede har sett på svært lang tid. Han maktet å gi forholdsvis «enkle» låter en helt ny dimensjon med sin kreative og usedvanlig flotte traktering av trommesettet.

Mange flinke trommeslagere vet ikke helt hvor grensen mellom for mye og akkurat passe oppfinnsom spilling går. Men Opheim vet nøyaktig hvor han skal holde igjen eller gasse på. Ikke rart at denne mannen og resten av Real Ones er godt brukte musikere i det oppsiktsvekkende rike musikkmiljøet i Bergen.

Uvanlig moro
Undertegnede har vært på grovt regnet hundre konserter på Kroa i Bø. Men kun en sjelden gang kan jeg si at jeg har hatt det så moro på konsert som tilfellet var lørdag kveld. Hvilket kan ha en sammenheng med at man sannsynligvis aldri tidligere i disse lokalene har kunnet overvære synet av en mandolin spilt bak hodet på en musiker(!).

At kveldens forestilling var en artig opplevelse er noe som tydeligvis svært mange publikummere kan si seg enige i. Det faktum at bandet ble sunget inn av full hals til tonene av Gøy På Landet to ganger, burde tale for seg selv.

Og dette fortsatte til lenge etter at bandet egentlig hadde gått av scenen etter siste ekstranummer. Til tross for et artistvennlig publikum, så er det faktisk en sjeldenhet på Kroa.

Bandet spiller på Posepilten fredag kl. 22.00 under by:Larm i Trondheim, og de varmeste anbefalinger går ut til alle som er i byen på det tidspunktet. Real Ones kan nemlig vise seg å bli en av de virkelig store overraskelsene i år. Gudene skal vite at det er fortjent!