…Love Is A Charm Of Powerful Trouble – Rå kraftfull, bluesbasert rock
The Immortal Lee County Killers II (heretter ILCK2) har sitt utspring fra Lee County, Alabama, og vokalist Chetley «El Cheetah» Weise startet The Immortal Lee County Killers sammen med Doug «The Boss» Sherrard i 2000. Da Sherrard forlot bandet kom J.R.R. Tokien og overtok, og ved å sette ‘II’ etter det originale bandnavnet, ble ILCK2 dannet.
Det musikalske fundamentet ble formet ved at bandet var influert av artister som Stooges, Black Sabbath, Rolling Stones, John Lee Hooker og Pussy Galore(!). Kombinert med sin egenart er ILCK2 blitt karakterisert som ‘fucked up blues’, og det er nettopp det …Love Is A Charm Of Powerful Trouble viser til fulle.
Med åpningslåten Robert Johnson setter ILCK2 standarden for resten av platen. Med en rå, drivende blueslåt, som får det virkelig til å rykke i foten. Shitcanned Again har en mer rockfeel over seg, og her aner man konturene av Black Sabbath. Platen går videre i en evig berg- og dalbane, der bandet roer det hele ned etter å lirt av seg det de kan på sine instrumenter, før de slår seg løs igjen, og strekker seg til nye høyder igjen.
Tittelsporet, Love Is A Charm, er en orgie i rytmeskifter slik vi kjenner igjen fra de mer ekstreme metalsjangrene, og det fungerer godt kombinert med Weises rå vokal og vrengende, fresende gitar. Det hele avrundes av en rolig ballade, What Are They Doing In Heaven Today?, en hjerteskjærende låt om eksistensielle spørsmål.
Produksjonen er enkel, det er ikke mye som er lagt til den originale innspillingen. Her hører man feilskjær, og latter i bakgrunnen. Det virker rett og slett som om ILCK2 har gått inn i et studio, og en time etter, er platen ferdig uten noen form for bearbeiding. Resultatet blir den rå bluesrockplaten …Love Is A Charm Of Powerful Trouble er. Eller som de selv liker å beskrive det: «All good music is soul music. And that’s what ILCK2 play – soul music.»
Dette er ikke en plate for blues-purister, til det er den for avvikende fra det blues var, opprinnelig. Derimot bør de som liker rå, drivende rock ispedd blues-riff og rytmer, kjenne sin besøkelsestid. For dette er virkelig bra.
