Lost In Space – Grei oppsummering fra Laika

Laika har vært mange år i bransjen nå, og synes det er på tide å feire seg selv litt. Det gjør de ved å slippe denne dobbelskiva, som oppsummerer hva gruppen har bedrevet med de siste ti årene. Laika har også rukket å være oppvarmere for blant andre Radiohead, Tricky og Dinosaur Jr. på deres respektive turneer.

Gruppen, som består av vokalist Margaret Fiedler, Guy Fixsen, John Frenett og Lou Ciccotelli, har siden oppstarten i 1993 fått et ry på seg for å utfordre sjangergrenser. Det er ikke reinspikka elektronika de spiller, da de også sveiper innom de fleste sjangre gjennom sin uttrykksform. Gruppen kan plasseres i den musikalske kategorien trip hop, der også storheter som Portishead, Massive Attack, og Sneaker Pimps figurerer. Laika er kanskje best kjent for oss her nord på berget gjennom den fornøyelige Sounds Of Satellites fra 1997, som fikk gode kritikker i musikkpressen da den kom ut.

Laika har valgt et ganske annerledes lydbilde enn de tre over nevnte gruppene. Flere av låtene på denne samlingen er såpass bråkete og uoversiktlige at man egentlig bare ønsker å skru av hele greia. Selv om det er originale toner som blir servert, må man være opplagt for å høre på mye av musikken her. For eksempel blir låtene Lyin’ Goat, Red River (her i liveutgave) Lower Than Stars og Beestinger litt i overkant av hva som er mulig å ta inn. De er ikke dårlige, men sier heller ingenting. De bare er der, og lager lyd. Masse lyd.

Laika virker på sitt beste når de tar seg tid til å lette på slipset og lar vokalist Margaret Fiedler styre showet. Det er ikke til å skyve under en stol at hun har en stemme som kan trollbinde hvem det skulle være, når det skulle være. Følsomheten i stemmen hennes på låter som Prairie Dog (Maxwell House Remix), Go Fish (Peel Session) og den hypnotiserende Lie Low er bare gripende. Mulig mye er gjort i remiksstudioet, men det lyder flott uansett.

Looking For The Jackalope (Jack Dangers’ 236 Remix) er de uten sammenligning lengste sporet her, med sine snaue ti minutter. Men den er også et av de virkelig vasse låtene, med en meget god pulserende beat. Helt klart verdt å sjekke ut, enten du er en fan av gruppen fra før, eller er klar for noe nytt.

Det er mye bra materiale her, som representerer den spennende utviklingen av elektronisk musikk gjennom nittitallet. Så dette er, med andre ord, en fin inngangsport til videre studier av Laika sitt komplekse lydunivers, eller annen elektronisk musikk generelt.