#1 – Smågodt fra DJ DSL

G-Stone brukes av mange som en indikator på hva som er verdt å bruke tid på når det kommer til elektronika. Labelet kan skilte med navn som Krüder & Dorfmeister, Tosca, Peace Orchestra og nå DJ DSL. Sistnevnte har sluppet store deler av dette materialet tidligere, men det er først nå det er det blitt samlet på en langspiller.

Lydbildemessig sett, er dette et meget godt album. Lyden er sterkt, og låtene finner raskt sin egen sound. Spesielt er låta Happy Bear verdt å sjekke ut. Den fikse crossoveren til en pitchet versjon av Hot Butters legendariske teknopoplåt Popcorn, er intet mindre enn fascinerende. Det tar litt tid før man ser sjarmen, men når det skjer blir det god stemning i stuen.

På albumet får vi også høre en opplagt utgave av hip hop-geniet Kool Keith, som bidrar med vokal på hele fire låter. Keith, som også har noen av de viktigste utgivelsene av hip hop noensinne på samvittigheten, gjør mest ut av seg på Let Me Talk To You. Grooven på denne låta er sløy, så det er bare å finne frem joggebuksen, og roe ned. Lovesick er også et av de bedre øyeblikkene på denne utgivelsen. Helt-sjef-beat, og imponerende kuttings av DJ DSL får frem troen på at dette skal bli god DJ-skive.

Men etter hvert blir det vanskelig å se hvilken målgruppe denne skiva skal nå ut til. Noe av materialet er uptempo, og tilgjengelig, som for eksempel Beats Für Die Party som er en smekker klubblåt. Andre ting er ganske intetsigende, og innadvendt. Du kommer på en måte ingen vei når du hører på det, og det blir til tider ganske slitsomt.

Du vet ikke om du skal ta på deg danseskoene, eller om du skal lage den en kopp te, og innta sofaen. Jeg savner mål, og retning. Som et eksempel på dette er det naturlig å bruke This Is The Time. Den bæres av en direkte irriterende danskebåtbeat, som klarte å skaffe meg hodepine. Skip it!

Dette er for alternativt til å kunne bli en kaféhit, og det er ikke dansbart nok til kunne brukes til noe annet enn dagligdagse ting som å vaske opp. Men det er som sagt ting her, som virkelig svinger. Og det er det som gjør dette en skive man kan vurdere å kjøpe, når den kommer på salg. Ikke et kjøp som kommer til bli avgjørende for fremtidens komplette skivesamlinger, men en ujevn kuriositet.