The Teenage Idols – Unge idoler med stort potensiale

Fascinasjonen for dette norsk-svenske bandet stoppet ikke da de kom med sin hardt sparkende Northern City EP tidligere i år. Med låter som klart bestod av kildevann fra svetten til grupper som The Stooges og MC5, maktet de selv å skape låter som likevel inneholdt en fin grad av særpreg. Når The Teenage Idols nå slipper sin første langspiller, er det med et brak og en elektrisitet som griper tak i den samme farligheten som Silverbullit merket som sin egen med Citizen Bird i fjor.

Fra første spor på The Teenage Idols bender og vender låtene på seg. Det lukter rawk, men kun på den feteste måten; som rå primalblues fra storbyen. Selv om bandet sannsynligvis har sine helter på den andre siden av Atlanteren, er uttrykket som gjenspeiler seg her sterkt preget av den hverdag som vi lever i her i traktene.

Navnet som det er lettest å strekke linjer til er som nevnt Silverbullit. På samme måte som dette bandet, er også The Teenage Idols i besittelse av et kjølig drag over låtene sine. Frostrøyk og knirkende sko er to metaforer som dukker opp umiddelbart! Det sparker og slenger videre i alle retninger, og når de unge idolene tråkker i gang, kommer det frem at både The (International) Noise Conspiracy og Jon Spencer Blues Explosion nok har fått enda noen disipler i menighetene sine.

Denne plata både ser og høres ut slik som den bør for å kunne nå helt opp. Man vet nærmest at plata må bli bra med et slikt omslag, kombinert med et slikt sound, etter avsparket på den første låta. Det samme var forøvrig tilstede på de siste skivene til First Floor Power og David Sandström. Denne helheten skaper klassikere. Men om The Teenage Idols er helt fremme ved en sånn karakteristikk er foreløpig noe usikkert. Men de er ihvertfall på vei til noe som lett kan ende der oppe…

The Teenage Idols er som debutplate kanskje ikke fullt så original som den kunne ha vært, men det ferdige resultatet er likevel såpass spennende i formen at det ikke gjør så mye fra eller til.

Når The Teenage Idols likevel makter å låte såpass frekt at det hele resulterer i et uttrykk som innholdet på dette albumet tilsier, gjør det ingenting at de denne gangen mangler den siste biten av originaliteten. For dette er kun førstetrykket . Det skal bli spennende å se hva som skjer ved neste veikryss…