White Angel Black Apple – Glimrende engle-indie
The Lionheart Brothers, som egentlig kommer fra Klæbu like utenfor Trondheim, lager musikk i den gata som er oppkalt etter legendariske My Bloody Valentine. Det er lett å klamre seg til de gamle skomyserne når man skal beskrive band som lager lange og malende gitarlåter, men i disse trøndernes tilfelle så har det mye for seg. Hos løvehjertene har også psykedeliaen en stor plass i låtene, samtidig som musikken i det store og hele er veldig oppløftende og med skarpe poptendenser.
På det nesten 37 minutter lange albumet som teller åtte spor, er det ikke en eneste svak låt å spore. Til tross for at dette er typisk alternativ rock, så er det ikke snakk om musikk som er vanskelig å sette seg inn i. Åpningssporet The Pole Dilemma har et lett og ledig refreng som legger seg fort i øret. Man tar seg selv i å gå og nynne på det i timer etterpå. Like flott er neste låt, A-B-C Learning, som gir deg lyst til å gå ut og kjenne på vårlufta og smile til omverdenen. Bassen summer behagelig i front hos The Lionheart Brothers, mens et orgel legges som et bredt pledd litt bak i lydbildet.
Det overraskende er at gitaren ikke har en voldsom sentral plass hos bandet, selv om den selvsagt er godt med. I livesammenheng er den sannsynligvis langt mer i front. Men på plate er det ikke nødvendigvis den som først og fremst driver låtene.
I stedet brukes den ofte mer til å skape stemninger og fungere som støttepilar til resten av instrumentene. Mens vokalen er langt mer et instrument enn en tekstformidler, der den spenner fra Beach Boys-aktige elementer til en mer tradisjonell rockvokal. Tekstene kommer mer som drypp enn som sammenhengende ord og setninger. Men det fungerer.
White Angel Black Apple er et overmåtelig flott debutalbum som bærer preg av sterke arrangementer, intrigerende melodier, god instrumentbehandling og en modenhet som er få debuterende band forunt. Det syder med andre ord av kvalitet.
Ta en kjapp lytt til Feed My Eden og det er lett å skjønne hva undertegnede mener. Det beste er at albumet blir bedre og bedre for hver eneste gang man kjører det gjennom spilleren. Om de spiller kortene sine riktig, har disse gutta en stor fremtid foran seg innenfor den alternative leiren. Ei plate som nesten vipper opp på toppkarakter. Meget, meget bra!
