Don’t Stop – En skjør begynnelse

Per Tjernberg (tidligere Dag Vag, red.anm.) kom på ideen til å gi ut Sveriges første hip hop-skive etter et besøk i New York. Han ble så inspirert av Grandmaster Flash, og hip hop-kulturen generelt, at han dro hjem for å prøve på egenhånd. Sammen med Grandmaster Funk, lagde han den første svenske hip hop-singelen noensinne; Don’t Stop. Denne låta skal etter sigende ha vært en av favorittene til hip hop-legenden Afrika Bambaataa, da han jobbet som DJ. Albumet med samme navn som singelen, blir i disse dager nyutgitt på Silence Records.

Det er mye rart her. Vi snakker om litt breakbeat, masse skrudde saksofonsoloer, samt rytmiske trommer om hverandre, som styrer showet. Derfor er flyten ymse, og det er ikke så mange låter som virkelig griper deg der du ligger på sofaen.

Men en av låtene som er verdt sin vekt i gull, er Snowblind. Temaet er kokain, og hvordan det har sine gode og dårlige sider for en bruker. Det kan være noe med at budskapet i dette sporet er like, om ikke mer, aktuelt i dag som i 1983. Produksjonen passer også veldig godt til Grandmaster Funk sin uferdige vokal, noe som gjør dette til en liten historisk perle.

Videre er Hardcore en fiffig sak, med en relativt sinna produksjon som passer Grandmaster Funks vokal meget bedre enn de jazzarrangementene i starten av platen. De blir rett og slett for mye av det gode.

At denne skiva bærer preg av at den var først, kan ikke skyves under en stol. Dette eksisterer det mer etnisk jazz enn det mange av oss assosierer med hip hop. Det er rapping tilstede, men den imponerer ikke, og den høres til tider oppstresset ut. Men når alt kommer til alt, er det viktig å huske på at dette var banebrytende da det kom i 1983. Man kan ikke rakke ned på ting som har ført frem til de store ting som periodevis har kommet fra den svenske hip hop-scenen. Uten dette hadde vi mest sannsynlig ikke sett Petter, Thomas Rusiak, eller The Latin Kings, bare for å nevne noen.

Denne skiva er ikke noe man må ha for å kunne uttale seg om hip hop fra den skandinaviske scenen. Men den markerer like fullt starten for en av de mest progressive musikksjangrene vi har, og den er kanskje grei å ha i hyllen. Så kjøp den hvis du har råd, og eller hvis du bare synes det er fint å ha kontakt med røttene til den skandinaviske hip hopen.