Log 22 – Talentfulle hollendere
Logg 22 er faktisk femte langspiller fra Bettie Serveert og hennes band. Det har nå gått noen år siden forrige album, Private Suit. Etter nettopp det albumet var det mange som spurte seg om det ville komme noe mer fornuftig fra den kanten. Dette fordi gruppen hadde forvillet seg inn i et vel popete sound, og det kunne se ut til at bandet ikke skulle være i stand utvikle seg i noen retning.
På den nye langspilleren eksisterer det fortsatt sterke elementer av pop, og strømlinjeformet allmennmusikk. Men det er også momenter som trekker dette opp fra den middelmådige gropen, som det forrige albumet dessverre satte seg fast i. Spesielt verdt å merke seg er de låtene der hvor Velvet Underground-inspirasjonen kommer sterkt til syne.
Bettie Serveert er store beundrere av Velvet Underground, og ga for et par år siden ut en liveplate med fem coverversjoner av de gamle heltene sitt materiell. På White Dogs bikker kanskje inspirasjonen over i rent plagiat. I alle fall er det riffet som bærer dette sporet skremmende likt Undergrounds I’m Waiting For My Man. En av platens beste spor, men det blir like fullt for tett opp til idealet sitt.
Skivas absolutte høydepunkt kommer i form av Given. En nydelig popballade, som fyller ørene helt opp. Samspillet mellom el-gitar, bassgitar, og et forsiktig lag med trommer utgjør et kompakt lydbilde som gir tilløp til frysninger på ryggen. Videre viser Bettie Serveert at hun har et stort vokalmessig talent. Et talent som kan, og bør, brukes langt bedre enn på de mange Sheryl Crow-lignende greiene som er å finne på denne utgivelsen.
Selv om det er et av de rolige innslagene som er best her, er gruppen jevnt over på sitt beste når de rocker ting opp. Sånn som det gjøres på tittelsporet Log 22. Det virker som om Bettie trives best når hun kan trøkke til på vokalen, og ikke gjemme seg bak et slør av lavmælte kassegitarer.
Det hele høres langt mer oppriktig ut, og det er derfor vanskelig å forstå hvorfor de måtte ta med så mange poplåter på dette albumet. Spesielt når deres potensial utvilsomt ligger i den mer røffe rocken som de altså periodevis sveiper innom.
Log 22 er et fint album å ha på når du henger i den solfylte hagen din, og ikke gjør så utrolig mye produktivt. Låtene er akkurat så lette at de ikke trenger noen dybdehøring for å få utbytte av dem. Dette er ikke en stor utgivelse, men en helt grei påminnelse om at Velvet Underground har betydd mye for mange oppegående band.
