Triple Six Blues – Barskeste rocken i by’n

Gruppen er signet på det tyske labelet I Used To Fuck Guys Like You In Prison(!), som ellers huser de finske rockerne i Sunride, The Frankenstein Drag Queens From Planet 13 og The Forgotten.

Boogieman leverer her er album som umiddelbart sparker i gang rockfoten fra første tone. Pluss gjerne på eventuelle headbangingreflekser, så er vi inne på noe. Resultatet er både rått, hardt og melodiøst på en måte som føles befriende. Om ikke dette er det mest nyskapende som har kommet fra broderfolket gjennom de siste årene, er det i alle fall stilsikkert som få. Vokalist Hellvis har i tillegg en meget karakteristisk stemme som er som skapt for å vræle ut rocka vokal.

Triple Six Blues åpner beinhardt med Red Sleeve (C’Mon), et låt som burde vekke selv den mest søvnige tilhører. Bidraget starter smått famlende, men bygger seg raskt opp til en eksplosjon av tykke lag med sinte gitarer og en adrenalinfjern vokalist. Når ting fungerer så bra som dette er det utrolig deilig å høre på beinhard rock.

Dette er videre en potensiell allsang-skive. Dette fordi det er flere låter her som har de nødvendige partiene med enkle og tilbakevendende tekststrofer. Hvilket understreker at Boogieman egner seg godt til den slags. Spesielt i denne sammenheng kan men trekke frem 14 Pictures som er herlig fengende, men likevel såpass rocka at det ikke blir tåpelig å synge med.

Boogieman sparer på mange måter det beste til sist. Hvilket skjer i form av den nesten ti minutter lange utagerende rockutladingen Infinity. Her åpner bandet også rolig, med en kanskje litt i overkant tilbakelent vokal. Men omtrent tre minutter ut i låta begynner den på en gradvis vandring opp mot den eksplosive avslutningen.

Man kan trekke en parallell til Seigmens coverversjon av Hjernen Er Alene, der alt til slutt kommer ned til en oppvisning i intensitet og energi. Herlig dere!