Viva Emptiness – Katatonia leverer igjen

Katatonias forrige album, Last Fair Deal Gone Down, ble markedsført med slagordet «The best Peaceville album ever». Noe som også skulle vise seg å være tett på sannheten. Det stilles derfor enorme forventninger til Viva Emptiness som er ute i disse dager. Og svenskene svarer nok en gang med et fabelaktig album, selv om det ikke er like overlegent som forgjengeren.

Viva Emptiness er blitt hakket råere enn forgjengeren. Låtene er jevnt over hardere og tekstene mer dystre. Albumet spinner også rundt et sentralt gjennomgående tema. Med låttitler som Criminal, Evidence og Omerta høres det hele ut som en mørk kriminalhistorie. Ordet ‘Omerta’ er for øvrig gangsterspråk og betyr at man som medlem av mafiaen skal holde godt tett om familiens anliggende til utenforstående. Dette er en av Katatonias vakreste låter, og demonstrerer at sangsnekkerne Jonas Renkse og Anders Nyström også har et usedvanlig godt øre for det rolige og melankolske.

Tekstene ellers handler om depressive emner som ensomhet, mord, løgn og bedrag. En finfin blanding med hensyn til Katatonias lydbilde.

Alt i alt leverer Katatonia nok en gang et kjempeprodukt. Klassikerne står i kø ifra åpningslåten Ghost Of The Sun til den instrumentale avslutningen Inside The City Of Glass, en melodi som hadde passet perfekt som filmmusikk til en skummel thriller.

Det eneste som hindrer Viva Emptiness fra å oppnå toppkarakter er Walking By A Wire og Complicity. Disse låtene kommer dessverre rett etter hverandre, noe som forårsaker en viss negativ distraksjon fra resten av det ellers så suverene materialet som leveres. Det er nærliggende å trekke fram den gamle klisjeen ‘less is more’. For det hadde holdt i massevis med elleve låter i stedet for tretten.