Deftones – Årets nedtur

De har holdt på lenger enn hva folk flest er klar over. Bandet så dagens lys allerede i 1988, og var blant de første metallbandene som hadde en egen sampler / DJ som fast bandmedlem. Med debuten Adrenaline markerte Deftones seg som et av de mest nyskapende innen den amerikanske metallscenen. Oppfølgerne Around The Fur og White Pony sørget for at Deftones raskt ble et av verdens største hardrockband.

Deftones er uten tvil bandets minst tilgjengelige album så langt. Alle de tre nevnte forgjengerne inneholdt en rekke låter som satt som et skudd ved første gjennomlytting. Spesielt Bored, My Own Summer (Shove It) og Change (In The House Of Flies) var representative for bandets særdeles karakteristiske og spennende lydbilde.

Etter første gjennomlytting av Deftones, derimot, er det faktisk ikke en eneste låt som sitter igjen. Med andre ord er dette et album som krever relativt lang modningstid. Etter en stund stiger de klassiske Deftones-elementene sakte men sikkert frem fra det mørke og grumsete lydbildet som ellers preger dette albumet. Men et karakteristisk lydbilde er ikke nødvendigvis det samme som et godt album. For materialet som serveres her er når alt kommer til alt svært skuffende.

Lucky You, som for øvrig også er representert på årets Matrix Reloaded-soundtrack, er en utrolig sær, men stemningsfull låt bestående kun av mystiske synthlyder og Chino Morenos lekre vokal. Denne låten, sammen med singelen Minerva og åpningslåten Hexagram, er albumets beste øyeblikk. Det er også en del bra instrumentalpartier å spore, men det virker mest som om Moreno har hatt litt trøbbel med melodilinjene denne gangen.

Ingenting hadde vært bedre enn å gi Deftones toppkarakter, men det er bare å innse at dette uten tvil er bandets svakeste album. Med mindre du tar til takke med tre-fire gode nye låter, bør du heller investere i nevnte White Pony eller Around The Fur.