Regard The End – Delikate sommertoner

Dette er blant det ypperste innen americana, eller alt.country om du vil, som holder stand i 2003. Willard Grant Conspiracy har i tillegg til en usedvanlig teft for gode melodier også et godt grep rundt noe som kan karakteriseres som fabelaktig melankoli. Robert Fisher & co. utleverer nærmest seg selv og sine innerste tanker gjennom denne platen. Og med vokale prestasjoner som ligger i krysningspunktet mellom Nick Cave og Tindersticks, er det heller ikke uunngåelig å trekke en konklusjon som binder nettopp de to sammen med dette eminente bandet.

Regard The End er likevel en forholdsvis enkel og ukomplisert plate. Men samtidig en plate som setter seg umiddelbart, og forhåpentligvis blir der for all ettertid. For dette er tidløst og sikkert på en måte som mange riktignok har gjort før dem, men som også innehar en sjel som er sjelden, selv på dagens overbefolkede alt.country-scene.

Albumet scorer også stort på variasjoner på det arrangementsmessige plan. Litt av årsaken til det ligger nok i det faktum at platen har blitt til gjennom en periode på hele ett og et halvt år. Deler av den er spilt inn i Ljubljana, Boston, mens andre partier er tatt opp i London.

Med gitar, keyboard, fiolin, trommer og trompet som grunnelementer i musikken, skiller dette bandet seg også ut fra resten av utvalget på feltet. Resultatet er slående enkelt, men på samme tid konstruert i en uslåelig sammensetning. Låtene er jevnt over av et kaliber som band som eksempelvis Yo La Tengo, Lambchop, eller nevnte Tindersticks sannsynligvis alle ville ha myrdet for å ha kunnet ha på sine repertoarer. Og selv om i hvert fall sistnevnte neppe kan kategoriseres som en utpreget americana-band, er trådene til delvis involverte The Walkabouts enda tydeligere. Totalt sett er dette et produkt av nettopp denne kombinasjonen: Selv om Willard Grant Conspiracy har overbevist stort tidligere, eksempelvis på Everything’s Fine fra 2000, får lytteren på dette albumet på et vis det beste fra alle leire.

Regard The End står tilbake som en av sommerens, for ikke å si årets, mest innbydende utgivelser på platefronten. Uansett gren.