Tea Lounge Oslo – Aroma No 1(Complied And Mixed By Olle Thorvik & Oskar Libæk) – Balsam for fyllenerver
Siden slutten av nittitallet har det vært en trend å gi ut rolige chill out-samleplater på kontinentet. Spesielt tenker man kanskje på Buddha Bar-, Café Del Mar- og Hi-Fidelity Lounge-seriene som de aller fleste av oss har et forhold til. Men fra her på berget hadde det inntil dags dato ikke kommet noen slik samler. Dette selv om vi har noen av Europas dyktigste chill out-plateryttere å brife med.
Helt frem til nå da Grünerløkkas øyesten, Tea Lounge, har tatt mot til seg snekret sammen en samler bestående av sløye klubbfavoritter. Ansvarlige for å plukke ut låter, og mikse de sammen har vært Olle Thorvik og Oskar Libæk.
Tea Lounge Oslo – Aroma No 1 er det man kan kalle balsam for tynnslitte fyllenerver. Her er alle aggressive D’n’B-vibber og spekulative basslinjer byttet ut med rolige og fornøyde spor. Platen lunter av sted på en slik måte at det ikke krever stort av lytteren for å skjønne greia, og er med det en tvers igjennom hyggelig lytteropplevelse.
Man kan ligge langflat på sofaen, og tenke minst mulig og bare la denne langspilleren får lov til å surre og gå i bakgrunnen. Det er på en måte sammenlignbart med avansert heismusikk – dette som blir presentert gjennom bidrag fra musikalske storheter som Richard Dorfmeister, AIM og norske Päronsoda. Hvert spor trenger seg inn i hodet, og etterlater kun spor av velbehag mens man prøver å fortrenge det man ikke burde gjort i går.
Skiva inneholder utelukkende fine enkeltbidrag, men det toppes allikevel på 3-11 Porter Surround Me With Youre Love (Mental Overdrive Mix). Denne bæres av en forførende melankolsk melodi som lyder så sart og oppriktig at det nærmest tvinges frem en klump i halsen på undertegnede. Hvis langspilleren til denne gruppen er i nærheten av dette, er det bare å rydde plass i plateskapet. Dette er magiske toner, og bør følges opp.
Med på kjøpet med denne platen får du et knippe spektakulære te-oppskrifter. Og det er den denne platen passer best til; å drikke te og slumre til. Den er spekket med behagelige spor, men det kan også bli noe langdrygt.
Antall spor som skiller seg ut som store chill out-låter drukner litt i sammenhengen. Det er ikke så altfor vanlig at det er den gode flyten som ødelegger helheten, men det er altså tilfellet her. Mens man hører på platen glemmer man bort hva man akkurat hørte på, hvilket trekker det hele noe ned.
Men albumet et like fullt og absolutt verdt en nærmere sjekk dersom man liker rolige kafé-samlere som kan snurres på dager det ikke er all verdens futt å spore i kroppen.
