You Are My Drug – Lekkert fra nykommere
Det begynner med et lydspor. Hører jeg hunder, marsjerende soldater, folkeskrik? Låta heter USA og dermed står det kanskje klart frem hva Lukas Kasha mener om Bush og kompani? Eller kanskje ikke?
Uansett starter bandet med en real industrirocker som raser ut av høyttalerne og kjører på med et nesten grumsete lydbilde. Det virker på denne anmelderen som om bandet er ganske interessert i amerikanske rockere som Garbage, Foo Fighters og Audioslave. Det er ikke særlig intrikat, men fenger godt der de tråkker til med full makt.
Shiny White Boy legger seg opp i det samme lydbildet; hvor introen starter opp med konturene av stille helikoptre før rytmene ruser i gang og legger veien åpen for fresende gitarer og en deilig popstemme på toppen.
De neste bidragene demper den jagende starten. Tredjesporet Shoot avviker likevel litt fra den satte formelen med en dempede vers med stemmepartier som kan spores tilbake til Thom Yorke, før bandet til slutt lammer solar plexus med kraftige lydvegger. Men tittelsporet You Are My Drug er en rolig smyger som ikke låter ueffen på noen som helst måte. Den renner derimot av gårde som en solnedgang. Dyprød og stille.
Det er på ingen måte unikt det Lukas Kasha presterer på denne utgivelsen. Men det er likevel langt fra middelmådig. Musikerne er flinke og utfører sine låter med sterk stil. For dette er rett og slett godt håndverk – ikke ulikt noe av det Peel eller Delaware har levert før dem.
Nå gjenstår det å se om Lukas Kasha er i stand til å levere en langspiller med like stor dynamikk og trøkk.
