EP – Sommerens beste EP
Ta to purunge menn på henholdsvis 20 og 22, med lang bakgrunn i alskens poppunk-band som er lei av begrensningene innen genren. La dem få utløp for trangen til å skrive smart popmusikk med håndklapp, trommemaskiner, akustiske gitarer og nikk til åttitallet. Alderen til tross; bedre popmusikk enn hva The Format byr på gjennom EP vil du sannsynligvis ikke komme over i 2003.
EP er selvsagt ikke i distribusjon i Norge. Ennå! Men dette er en utgivelse som bør virkelig få akkurat det. For det er sjelden undertegnede kommer over så god og intelligent popmusikk som det duoen The Format, bestående av Nate Ruess og Sam Means, klarer å oppvise. Ta en dose Teenage Fanclub, en klype Beatles, litt James Taylor og ikke minst en håndfull Jimmy Eat World – og du får en anelse på hva det går i her.
Det er ikke tilfeldig at Jimmy Eat World blir nevnt i denne sammenhengen, for EP er gitt ut på JEWs frontmann Jim Adkins’ eget plateselskap (selv om de nettopp signerte med storselskapet Elektra). Er det noe den mannen kan, så er det å skrive fengende og smart popmusikk som aldri blir teit eller overfladisk, og det er nettopp det The Format står for.
Den nevnte første låta som bandet spilte inn var den høvelig døpte The First Single og den er akkurat så sommerlig, klengete innbydende og genuint bra som tittelen antyder. En klassisk oppvisning i god pop fra to jyplinger som har det samme nære avstandsforholdet til åttitallets gode poplåter som det George Michael hadde til sekstitallet. Uten sammenligning for øvrig.
Når Nate Ruess synger » I’ve been waiting all this time to be something I can’t define / So let’s cause a scene / Clap our hands and stomp our feet or something, yeah something / I just gotta get myself over me», så er det med en sjelden oppriktighet og artig vri som får deg til å synge med for full hals. Og da er ikke en gang den genialt gode melodien nevnt.
De resterende fire låtene som presenteres på EP er alle i samme solskinnsgata. Innbydende og medrivende, men aldri billig eller med et spor av overfladiskhet. Det er en EP som man får lyst til å sette på en gang til, selv om man nettopp har hørt på den. En får videre lyst til å springe ut i sola, omfavne livet og kose med nabokatten! I undertegnedes utopiske verden er det The Format som er de store radioheltene, ikke Eminem og Justin Timberlake.
Skal du kjøpe bare en EP i sommer, ta bryet med å bestille The Formats første utgivelse EP i den lokale platesjappa. Eller på internett for langt under hundrelappen. Bestiller du den for eksempel på Amazon i England, får du den i løpet av fire dager. Benytt sjansen til å være tidlig ute med et band som kommer til å bli store om ikke lenge, om undertegnede ikke spår feil. For dette er sommerens beste EP!
