Danger! Danger! – Lyden av storhet

Oslorockerene i Amulet er tilbake, to år etter andreskiva Freedom Fighters. Siden den gang har de brukt tid på å turnere, blant annet sammen med Turboneger på deres comebackturne i våres. Danger! Danger! ble spilt inn under perioden januar til mai 2003 i Crystal Canyon, som er studioet til gitarhelten Knut ‘Euroboy’ Schreiner og Anders Møller. Disse to har, i samarbeid med vokalist Torgny Amdam, tatt hånd om produksjonen på platen.

Det har vært mye spenning knyttet til denne utgivelsen. Skaterockerene er signet på pengesterke Sony, og tar med det steget opp en divisjon. De skal herved få spille i samme liga som de store gutta, og med dem kjempe om ære og berømmelse. Forventningspresset etter Freedom Fighters er med andre ord til å ta og føle på. Spørsmålet en stiller seg er: Hvordan innfrir de?

Sannheten er at Danger! Danger! sannsynligvis kommer til å bli stående som årets beste hardcoreskive. Helt fra førstesingelen Breaking News dunker ut av høyttaleren, skjønner man at dette er et album som kommer til å bli helt essensiell når plateåret skal oppsummeres. Selv om denne singelen har gått sine runder både på radioen og i utallige skivespillere, er den fortsatt å regne for en av de absolutte beste norske singlene i år.

Der hvor gruppen på de tidligere albumene ikke helt har klart å levere varene på døren, blir denne formelig kastet på den. Det er en rock så stinn av attitude og aggresjon at man nesten blir litt skremt. Gruppen har riktig nok gått over til en mer melodiøs uttrykksform i forhold til de tidligere utgivelsene. Men dette er en utvikling som må sies å være særdeles vellykket. Mye av æren må nok tilskrives den uvettig tighte produksjonen. Den bidrar til å gjøre dette albumet til en adrenalinbombe som aldri blir stillestående eller forutsigbart.

Som gruppen selv sier er ikke dette musikk man skal sitte å høre på. Ikke fordi det ikke er lov, men fordi det ikke går. For når låter som Billboards In The Sky, Fast Times Fly og Nine Lives renner inn øret, er det nesten å anse som en direkte orde om å hoppe opp og ned. Det er heller ikke fritt for at man fristes til å lirer av seg en luftgitarsolo eller tre i forsøket.

Om dette ikke er tidenes smarteste album, er det i alle fall et av de tøffeste som har kommet på en god stund. Der hvor Turboneger gir oss et spektakulært show med glam og denim, gir Amulet oss en usminket oppvisning i blod, svette og rock’n’roll. Sterkt er adverbialet som beskriver denne langspilleren best, og blir med dette påklistret en bumper med den vel fortjente påskriften «Pliktkjøp!».