Poor Pretty Little Me – Delvis overbevisende dansk country

Etter å ha blitt utsatt for Jim Reeves, Kenny Rogers og Dolly Parton gjennom store deler av oppveksten, og senere Garth Brooks og Shania Twain, må undertegnede bekjenne at denne amerikaniserte grenen av musikken ikke hører til blant de prioriterte.

Med utsagn som «det finnes ikke god country!» eller «hvem turte å finne opp steelgitaren?» ble en hel sjanger fornektet. Men så kommer man etter hvert til sansene og nyanserer seg litt, og oppdager at det såvisst finnes bra country der ute.

Ester gjør gjennom sin Poor Pretty Little Me ganske mye for å rette opp det skjeve inntrykket. Men det store spørsmålet er hvor mye hun selv bidrar med her? Tross dette er albumet fullt av gode melodier, flotte tekster, og ikke minst nydelig instrumentering.

Et spor som She Walks illustrerer dette perfekt. Den handler om ei jente som mistrives med tingenes tilstand og drømmer om å flytte fra stedet der hvor hun bor. Låten åpner med et avdempet trommespor kombinert med en myk basslinje.

Stemningen er pyntet med svevende, klangfulle gitartoner. Man føler seg nesten hensatt i Cowboy Junkies-land. Så begynner Ester med sin Emmylou Harris-aktige stemme på selve historien. For det er denne stemmen som gjør platen litt «uggen» for denne anmelder. Harris’ Wrecking Ball var en flott duett mellom henne selv og Neil Young, men svært få Emmylou-utgivelser fant veien til denne anmelders samling av den grunn.

På nesten samtlige spor, den nokså countrytradisjonelle åpneren Sweet Breeze, den flotte Down, duetten Closer To You, nevnte She Walks, ja – alle sammen faktisk, ønsker man helst at noen andre heller burde fremføre dette materialet.

For det er nemlig alt det andre som gjør denne platen. Kompet utmerker seg meget positivt, og stemningene og broderingene på melodiene de lager finnes ofte bare i Kirkelig Kulturverksteds utgivelser her hjemme. Det er mange musikere som har vært med på Poor Pretty Little Me, men særlig utmerker gitarist- og alt-mulig-mann Knud Møller og bassist Morten Maltesen seg.

Totalt sett må det sies at Ester her har satt sammen en plate som vil likes av mange, kanskje særlig av de som har en fot i countryen fra før. Har man ellers smak for nevnte Emmylou Harris og Cowboy Junkies, bør Poor Pretty Little Me kanskje spanderes noen minutter på ved neste besøk i platebutikken.

Og kanskje kan denne platen bli et kjært eie for mange. For de som ennå ikke er helt trygg på stilarten, og fremdeles føler seg skremt bare ved tanken på Garth Brooks, sitter kanskje tilbake like klok. Flott musikk, men for å vinne undertegnedes gunst, må du først bli litt mindre amerikansk, Ester…