The Vertigo Of Bliss – Svimlende bra

Skotske Biffy Clyro er en slags Jimmy Eat World på speed. Der Jimmy Eat World blir for tradisjonelle og stilriktige, tar Biffy Clyro helt nye veier og brøyter seg gjennom alt som heter konvensjoner og standarder. Dette er skiva for folk som liker melodisk rock, men har blitt lei av at alle kun fargelegger innenfor linjene. En miks av punk og industiell støy, komplimentert med myke melodier og vakre tekster om kjærlighet og savn, legger grunnlaget for en reise gjennom en musikalsk dimmensjon som normalt bare eksisterer i fantasien til eksentriske musikere uten platekontrakt. Dette er plata alle vil lage men ingen tør investere i.

Oppskriften er ikke ny. Dette er derimot en av få ganger resultatet er verd å høre på. Det som løfter Biffy Clyro ut av mengden av mislykkede forsøk, er at de musikalske krumspringene og rarietetene som gjør dem så interessante kommer naturlig. Og det med en letthet som viser at dette ikke er kalkulert markedstilpassning, men snarere sjelden originalitet.

Uheldigvis er det de samme krumspringene som gjør musikken noe utilgjengelig for massene. For folk som liker melodier som går direkte fra A til Å, uten å ta for mange omveier og sanger som holder seg innenfor en stil og en melodi, kan dette bli i det drøyeste laget. Men det er forsåvidt greit. Denne skiva er laget for folk som synes musikk generelt sett er i ferd med å bli for konvensjonell og for dem som ønsker å eksperimentere med noe nytt uten å gå for langt.

The Vertigo Of Bliss byr på mange overraskelser. Fra udefinerbar garasjerock i The Ideal Height og A Day Of…, via uendelig vakre ballader á la Jimmy Eat World i With Aplomb, Diary Of Always og Questions And Answers, til en slags alternativ punkrockgrunge i Toys, Toys, Toys, Choke, Toys, Toys, Toys og en Chevelle-lignende avslutning i den åtte minutter lange Now The Action Is On Fire.

Som om ikke det var nok, er coverbildet en illustrasjon av den italienske erotiske tegneren Milo Manara. Det viser en kvinne med halvlukkede øyne, halvåpen munn og hånda godt plassert mellom beina. Utvilsomt ett blikkfang for mannlige fans, nysgjerrige kvinner og ikke minst amerikanske moralister.