Hvem har skylden?

De siste årene har salget av plater i Statene falt radikalt. I et forsøk på å finne en enkel syndebukk, har de pekt ut fildeling og fildelerne som den store bøygen som er i ferd med å ødelegge markedet.

For noen uker siden gikk RIAA til sak mot en gruppe fildelere. De sier dette er for å vise en gang for alle at fildeling er tyveri. Men det de ikke innser er at de selv har mye av skylden for det sviktende salget. I løpet av de siste ti årene har flere og flere plateselskap blitt slått sammen til større selskaper. De som ikke har ønsket seg inn i folden, har som oftest gått konkurs.

Større makt til ferre aktører?
Per i dag har fem store majorselskap stort sett kontroll over markedet. Universal Music, Warner Music Group, EMI, BMG og Sony Music står for mesteparten av både produksjon, distribusjon og salg av musikk på verdensbasis. Time Warner lyser i disse dager deres undergruppe Warner Music ut for salg. Og ikke overraskende er både EMI og BMG interesserte. Hvis dette salget går igjennom, vil det bety at kontollen nå står på fire hender. Selskapene selv hevder dette er god økonomi, men mye tyder på at de gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å monopolisere markedet.

Etter manges mening ligger skylden for det sviktende salget ikke hos fildelerne, men hos selskapene selv. De store selskapene har så og si ubegrensede midler til sin disposisjon – både til produksjon og til markedsføring av sine artister og grupper. Men med store investeringer forventes også stor inntjening.

Kloner
Logisk nok ønsker de derfor bare å spille på de sikreste kortene sine. Og den enkleste måten å gjøre dette på er å lage kloner. Når en gruppe eller artist slår igjennom og blir populære, konstrueres (ukritisk?) en hel rekke blåkopier som lanseres på markedet. Konsekvensen er at utviklingen i musikken blir veldig treg, og at forbrukerne blir leie av å høre det samme om igjen og om igjen. Dermed er det nesten en selvfølge at folk kjøper mindre plater. For med større fokus på hype, look og singler, faller platesalget. Det er ikke noen stor overraskelse.

Problemet er at de små uavhengige selskapene drukner i støyen fra den massive markedsføringen fra de store selskapene, som samtidig også får stadig større påvirkningskraft over radio- og TV-kanalene. Dermed forsvinner muligheten for at nyskapende små band kan slå igjennom og lage nye stiler og trender.

Dagens musikkmarked er preget av en kraftig inflasjon i kvalitet. Mye av skylden ligger hos penge- og maktsyke sjefer på toppen av de store plateselskapene. Hvis de har noe som helst ønske om å snu denne trenden, må de først innse at monopoliseringen av markedet er i ferd med å ødelegge det fullstendig.