Pass In Time – The Definitive Collection – Solid tilbakeblikk

I likhet med Heather Nova, en av flere medsøstre fra samme generasjon, henvender hun seg til et bevisst segment lyttere med sans for moderne toner ispedd elementer fra singer/songwriter-tradisjonen. Og i forhold til sine utfordrere på feltet, har Beth Orton alltid hatt det lille ekstra glimtet i øyet – eller nærmere bestemt i musikken sin.

På den doble samleplaten Pass In Time får vi en gjennomgang fra innspillinger fra 1993 og frem til i dag. Det vil si et utdrag av tradisjonelle singler og albumspor, men hvor det også er gjort plass til helt nye The Same Day samt en nyinnspilling av Rod Stewarts It’s Not The Spotlight. Ellers krydres samlingen av en strålende bonusdisk bestående av rariteter, B-sider og eksempler fra hennes mange koalisjoner med kyndige folk som Ben Harper, Matt Johnson, Johnny Marr og Ryan Adams. I tillegg inneholder denne delen av Pass In Time velregisserte remikser av William Orbit og The Chemical Brothers.

Beth Orton har mer i seg enn en tradisjonell musiker av sin generasjon. Hun har gjennom hele sin karriere søkt etter elementer som fremhever hennes særtrekk. Hennes signatur ligger ikke bare i låtmaterialet. Måten hun bruker stemmen på er eksempelvis både spesiell og karakteristisk, på en måte som faller svært positivt ut i hennes mange og fine låter. Enten det er snakk om taffelballader eller diskofisert dansemusikk.

Aller best er imidlertid Beth der hvor hun våger å utfordre. En detalj som samarbeidspartner og produsent gjennom en årrekke, William Orbit, vet å lokke frem hos henne. Som i klassikeren She Cries Your Name, for øvrig platas åpningsspor.

Oppsummert gjør Pass In Time et godt inntrykk på CV-en til en av Storbritannias fremste kvinnelige artister gjennom det siste tiåret. Solide saker altså!