Høstens varmeste farge er Blå

Musikkmiljøet i Oslo er i harnisk for tiden. Ikke bare mister vi So What! og trues med å miste Mono; men musikere rundstjeles attpåtil for utstyr mens malerier på samme tid forsvinner fra bakgårder.

Alle disse hendelsene er behørig dekket av landets musikkredaksjoner, og viser med det det glødende engasjementet som preger oss som elsker musikk her i landet.

Se fremover
Mange er nå redd for tilstanden til Oslos musikkmiljø. Hvor skal det ende? En rekke politikere kaster seg inn i debatten og hyler høyt til Monos forsvar. Godt er det, men det spørs jo likevel om dette ikke bare er et spill for galleriet. Merkelig at musikk sjelden er på politikernes sakslister så fremt det ikke er krise og medieoppmerksomhet inne i bildet.

Uansett er det ikke dette som er tema for denne artikkelen. I stedet mener undertegnede det er viktig å se fremover . Særlig i den mørke tiden som vi beveger oss mer og mer inn i nå.

På tross av varselrop og advarsler fra bransjen er det likevel et sterkt lys i den andre enden av tunnelen vi befinner oss i. Det finnes faktisk en rekke steder som holder høy kvalitet både på booking og form.

Ved siden av storstuen Rockefeller, holder kjelleren John DEE foruten steder som Parkteateret, Kampen Bistro, Gamla og Mir stadig dørene åpne for musikkelskere. Men en av de definitivt viktigste scenene i Oslo ligger nok ved Akerselva. Vi snakker selvfølgelig om Blå.

I et intervju med Panorama sier Maja Ratkje at musikkscenen var fullstendig annerledes da hun var med å starte bandet SPUNK på midten av nittitallet. Den rollen som Blå fikk da de startet opp for noen år siden, var av høyeste viktighet. Endelig fikk fordomsfri musikk en arena de kunne kalle sin egen.

Dette forklarer menneskene bak Blå godt på sine egne hjemmesider www.blx.no: ”Blå i Oslo har etablert seg som et av Europas viktigste konsertsteder for jazz; jazz i videste definisjon av ordet. Vi streber etter å presentere alt av kvalitet. Men vi legger spesiell vekt på synliggjøring av udefinerbare og grensesprengende musikkuttrykk”. Dette kommer ingen forbi, for bare ved å ta en raskt titt tilbake på stedets historie, bekreftes påstandene.

I tillegg til ren jazz har man bare i løpet av det siste året kunne se Prefuse 73 by på sin støyende hip hop. Eller man har kunnet danse til alltid like glitrende Jaga Jazzist og kanksje rocke vilt til tonene fra idealistiske The (International) Noise Conspiracy. I tillegg til all den strålende musikken som har fylt lokalet ved Akerselva, er Blå også åsted for teater, film og debatter, og står sånn sett frem som en komplett arena for kunst og kultur. Med det i tankene er det hyggelig å ta en nærmere titt på programmet for resten av året på dette flotte stedet.

En deilig spennvidde
Idet undertegnede skriver disse ordene, gjør Kornstad Trio seg klar til å atter en gang legge sin fristemte jazz utover det lunelyste lokalet. På lørdag presenteres improvisasjon i fritt fall; kun med hjemmelagde instrumenter og ”et kresent utvalg av skrot og skrammel”. Ingen vet mer enn nettopp dem om frihet på høyeste plan.

I tillegg spiller bandet med det strålende navnet Arty Farty Pling Plong Group. De er visstnok inspirert av «klassisk- og ny
musikk, og under stolen har de stukket et par romantiske sjeler”.

Stadig flere av festivalene her i byen anerkjenner integriteten og kvalitetsstempelet som rir Blå som en vidunderlig mare. Både Oslo Jazzfestival og Ultimafestivalen trives i murlokalet helt nede ved elvebredden. Nå er det Oslo World Music Festival sin tur til å by på flere kvelder med spennende musikk. Aøllerede i neste uke finner man blant annet ektefølt reggae med Tiken Jah Fakoly, et møte mellom algirsk oud og laptopelektronika, samt den hemmelighetsfulle eklektikeren Earl Zinger som blander det meste av det beste.

Det flommer altså bokstavelig talt over av tilbud på Blå fremover, hvor sterkt krydrede kvelder avløses av sløye aftener. Hvordan man ser på det spiller egentlig ingen rolle, da man alltid vet man vil bli levert kultur av klasse – uavhengig av når man møter opp.

Erik Bye – med alt
Et solosett av Nils Petter Molvær koblet med en konsert av strålende Wibutee er heller ikke å kimse av, mens man dagen etter sannsynligvis får en opplevelse av de sjeldne: Den monumentale Erik Bye, for anledningen støttet av et herlig variert stjernelag: Ketil Bjørnstad tar seg av piano, mens HGH tar med seg sjarmen fra den europeiske trashgrasstradisjonen. Elektronikeren Bjørn Torske tar med seg samplinger og ledninger mens Martin Langlie binder det hele sammen med sitt slagverk. En kveld å huske.

Programmet til Blå er deilig stramt og flommende. Det er egentlig ingen vits å trekke det frem i detalj på disse sidene. I stedet kan du ta deg en tur inn på stedets hjemmesider for å ta det nærmere i øyensyn. Eller enda bedre: Ta turen ned til elvebredden i kveld. Blå ligger der og bare venter på deg…