Dangerous Magical Noise – Nokså uinteressant garasjerock
Innenfor en sjanger som begynner å bli ganske mettet, er kravene for å skille seg ut store. The Dirtbombs prøver på Dangerous Magical Noise å spille på mange strenger og gi et variert lydbilde, noe de for så vidt lykkes med.
Her hører en både punk- og glaminspirasjon, dette kombinert med garasjerocken kunne absolutt gitt et interessant resultat. Dessverre er ikke så tilfellet her; låtene mangler stort sett det fengende elementet og blir monotone i seg selv og således kjedelige å høre på.
Produksjonen er skitten og støyende, noe som vanligvis kler denne typen musikk. Men her blir det ofte for mye av det gode. Lydbildet ville nok kommet godt ut av en ansiktsløfting, uten å nødvendigvis bli radiopop.
Men Dangerous Magical Noise er altså ikke en dirtekte dårlig utgivelse. For all del. Her finnes flere gode stunder som nok skal klare å fenge enhver rockinteressert fest. Deriblant må nevnes 21st Century Fox og Stop, som begge treffer midt i hjertet. Bassen på Stop er for øvrig uanstendig lik en ikke ukjent Pixies-låt, noe som må tilgis siden den er så god som den er.
Problemet blir helheten på skiven. Alt for mye fyllstoff som ikke treffer og når de gode sangene er i fåtall og nesten utelukkende på slutten av albumet undrer en seg om hvorfor ikke Dangerous Magical Noise ble til en godkjent EP i stedet for et uinteressant album?
