Glamoured – Fortsatt høstens dronning
Glamoured gir lytteren en snau time med lune jazzlåter signert en av de aller største musikalske profilene som er å oppdrive. Cassandra Wilsons stemme er fortsatt dyp som et juv, og gir platene hennes det karakteristiske soundet som aldri blir uinteressant. Hun er kort sagt en musiker som på eksemplarisk vis klarer å presse ut gode album.
Denne gang har hun tatt mot til seg og covret Lay Lady Lay av Bob Dylan. En utfordring som også vår egen Magnet har gjort med stort hell tidligere i år. Wilson gjør også en god coverjobb med denne låten, og viser nok en gang at det er ikke nødvendigvis er Dylan som fremfører Dylan best.
Men det at frøken Wilson er god på å tolke andres musikk, burde være en kjent sak for de fleste. Spesielt etter at gjorde hun en tildels meget tilfredsstillende innsats på Miles Davis-hyllesten Travelling Miles i 1999.
Wilsons musikk er som alltid lun og fin, uten de skarpeste kantene. Med andre ord hyggelig musikk. Men godeste Cassandra kommer aldri helt dit hun tidligere har vært. Og da tenker undertegnede først og fremst på Blue Light Till Dawn fra 1993.
Hun er blitt mer forutsigbar med årene, og man kan i langt større grad lese hva som kommer på neste spor. Flyten er god, men som en spennende utgivelse halter dete nye albumet litt. Musikkforståelsen til Wilson er likevel fortsatt helt i toppsjiktet. Men selve kreativiteten begynner kanskje å dale en smule?
Men alt i alt er dette en god, og ikke så rent lite hyggelig jazzplate. Og som med brorparten av Wilsons tidligere utgivelser er også denne veldig grei med hensyn til bruksområder: Den passer best om høsten! For akkurat de varene har Cassandra Wilson levert i snart tyve år, og det ville overraske undertegnede stort om hun ikke fortsetter med dette i årene fremover også.
