Svett kjellerrock

Mens DumDum Boys sto på Kroa i Bø-scenen lørdag, var det fredagskvelden på den lille scenen Sub-70 i kjelleren på Den Gode Nabo at helga virkelig ble reddet. Der spilte nemlig de som mange kaller DumDum-guttas arvtagere Johndoe. Det ble en svett og kjapp forestilling akkurat slik det skal være når punka rock står på programmet.

(Den Gode Nabo, Sub-70, Bø – fredag 31. oktober 2003)

Det var litt av et sammentreff, og ikke så rent lite artig at de to bandene spilte uavhengig i bygda samme helg. De gamle trønderske heltene DumDum Boys kom til Kroa i Bø lørdag; det andre stedet de ga en offisiell konsert. Der gjorde de nok en gang en hederlig innsats for et for lengst utsolgt lokale. Men med Johndoe i kjelleren til Den Gode Nabo kvelden før ble helga virkelig reddet.

Det skal innrømmes at undertegnede var litt skeptisk til at et av årets stjerneskudd skulle spille på en slik liten scene. I alle fall med tanke på at de like gjerne kunne ha spilt på Kroa. Men de tankene ble fort knust da de sympatiske trønderne plugget inn forsterkerne og ga de fremmøtte tilhørerne en leksjon i hvordan man spiller svett rock i 2003.

Det var som om alt falt på plass der og da. Jonas Skybakmoen, Terje Uv, Øystein Eide og Stian Lundberg ga hundreogti prosent! Det var veldig vanskelig å ikke la seg rive med på knallåter som Fuktig Liten Faen, Rastløs Rock’n’Roll og ikke minst Et Sunnhetstegn. De kom som perler på en snor og beviste lett hvorfor Johndoe fortjener den suksessen de er i ferd med å få.

Genuinitet
Bandet fremfører musikken sin med entusiasme og en skikkelig punkattityd som vitner om at de virkelig mener det. Kvartetten har denne x-faktoren som så mange streber etter, men som få faktisk får. Fordi det ikke er noe man lager, det er noe man er. Men mye av denne faktoren ligger i bandets genuinitet og ærlige fremtoning. De fremsto fredag kveld som aldeles deilig samspilte og tighte, og det var ikke fritt for at smilene var brede blant de fremmøtte publikummerne.

Klassisk rock på flott norsk
Har hørt noen sure stemmer hevde at Johndoe ikke representerer noe nytt, og at de ikke tilfører den norske musikkscenen noe som ikke er der fra før. Dette er selvsagt det reneste vrøvl. Det er nemlig ikke mange norske artister som klarer kunststykket å være tilgjengelig for menigmann, mens de samtidig baserer det hele på god gammaldags rock’n’roll-oppskrift. Johndoe gjør begge deler på en selvsikker og kvalitativ måte.

Undertegnede kan ikke se mange andre band her i Norge som har det samme talentet for å levere klassisk rock på flott norsk, og fremføre det med sympatisk oppløftende energi. Johndoe er definitivt inne på min ”norske favoritter”-liste. Og der kommer de sannsynligvis til å bli lenge.