Places For Breathing – Pusterom for musikkelskere

Da Pearl Jam hørte råmiksen av Revis’ Places For Breathing, ringte de plateselskapet og spurte om bandet kunne varme opp for dem på amerikaturneen. La meg gjenta det hvis du ikke fikk det med deg: Pearl Jam ba Revis om å være oppvarmingsband for dem på amerikaturneen! For de som ikke vet det, har Vedder & co turnert uten oppvarmingsband siden… vel, de har aldri turnert med ett oppvarmingsband før! Men det var altså før de hørte Revis.

Revis er det første Pearl Jam-kopibandet undertegnede har hørt som faktisk ikke låter som Pearl Jam. Etter Seattle-grungens suksess dukket det opp en hel rekke kopiband. Blant dem Stone Temple Pilots, Hootie And The Blowfish, Creed og Lifehouse. Listen er endeløs. Det som gjør Revis annerledes er at istedenfor å kopiere Eddie Vedders stemme og sangstil, har de funnet essensen i Pearl Jams musikk og gjort den til sin egen: Sterke melodier med harde rytmer og voldsomme gitarer som fundament for velskrevne tekster og en særegen stemme.

I en tid da alt som blir gitt ut høres likt ut, og det er viktigere å ha den rette holdningen og det rette utseendet enn å ha musikalsk talent og integritet, er det hyggelig å se at det fortsatt finnes grupper som lar musikken komme først. Legg til at plateselskapene fortsatt kan skille perler fra svin, og er villige til å satse på det som er nytt og annerledes.

Når plata er produsert av Don Gillmore (Linkin Park, Trust Company) og mikset av Allan Moulder (The Smashing Pumpkins, Nine Inch Nails) og Andy Wallace (Nirvana, System Of A Down) er det liten tvil om at kvaliteten er på topp. Og med ett band som Revis er det vanskelig å trå feil. Musikalsk har dette bandet klare røtter i grungen og den mer melodiske rocken fra nittitallet.

Det som er nytt er måten de bruker denne inspirasjonen på. Istedet for å bli nok ett av mange post-grunge-band som hører hjemme i nittitallet, har de valgt å bruke elementene fra grungen til å lage noe nytt og bedre, noe mer passende for dagens unge. Stikkord: Blytung melodisk rock – med en ny og annerledes stemme. Vokalist Justin Holman har i likhet med Eddie Vedder en særegen stemme og sangstil som skiller bandet fra alle andre. Og som med tilfellet Vedder, er det umulig å sammenligne denne karen med noen andre vokalister.

Tekstene minner også om Pearl Jams i deres kryptiske innhold og originale bildebruk. For i likhet med grungens fordums storheter, baserer Revis sangene sine på dagens ungdommer; desillusjonerte, overflødige, på en evig søken etter noe trygt og fast man kan tjore seg til.

Bandet trekker også sterkt på røtter i kunstrocken fra syttitallet. Sterke vokalharmonier og akustiske gitarer blandet med tung og melankolsk rock. Og det er nettopp her Revis har funnet oppskriften på suksess: I møtet mellom det melodiske, nærmest folkrockaktige og vegger av blytunge gitarer og rytmer som for ti år siden ville blitt definert som støy.

Revis balanserer bekymringsfritt på knivseggen mellom det gamle og det nye, og baner vei for en ny bølge av melodisk heavyrock.

Det spørs om denne plata er for tung og støyende for den noe eldre skare av grungefans. Men for de unge som er blitt vant til skrikende heavy metal-gitarer, er den perfekt. I en verden av rock/rap og nu-metal er Revis ett av svært få band som leverer varene.

Singelen Caught In The Rain er alene ett mesterverk. Og refrenget reflekterer det vi alle føler når vi finner noe godt. Enten det er snakk om en god venn, en partner eller den perfekte sang: «It was you / Who could get me high / Whith whatever you say / You’re telling me sometihng real / What we do / It doesn’t matter now / Whatever it takes / For you to stay with me.»