Lover / Fighter – Kanadisk janusfjes

Ved første ørekast er Lover / Fighter ikke annet enn atter et album i en lang rekke av grøtete udefinerbar emo-pop som lander et sted mellom Coldplay, Embrace, Starsailor og tidlig Radiohead. Men så skjer det noe underlig: Usynlige armer sniker seg ut av høyttalerne og griper rundt lytteren som en kjærlig klem fra en god venn. Om det er den lett tilgjengelige gitarpopen, de bisarre og merkelig interessante tekstene, eller om det er Hawksley Workmans stemmeprakt, som minner om Bono med Joe Strummers råskap, er vanskelig å si. Men et sted dypt inne i det merkverdige universet han har skapt, oppstår en spennende magi det er vanskelig å holde seg unna.

Som med plata Lover / Fighter, er også kanadieren bak en mer komplisert og interessant person enn førsteinntrykket tilsier. Hawksley Workman er i utgangspunktet et enmannsprosjekt. Han spiller alle instrumentene selv, og står for det meste av produksjonen. I tillegg opptrer han både som dikter og performanceartist, og samtidig med utgivelsen av Lover / Fighter lanseres boka Hawksley Burns For Isadora. En samling poetiske kjærlighetsbrev skrevet til Workmans muse. Til sammen skaper dette et bilde av en person med to ansikter. På den ene siden spiller han uhemmet på kommersiell popmusikk med publikumsvennlige melodilinjer. Men like under overflaten skjuler det seg en dyp og intellektuell sjel som setter fingeren på mange av vår tids oversette problemer. Dette fokuset tvinger frem et skråblikk på dagens sivilisasjon. Noe som kan betraktes både som overraskende humoristisk og spennende. Et eksempel er den første strofen fra Wonderful and Sad, der han med enkle ord presenterer en problemstilling vi alle har vært ute for: «I Wish the telephone had not been invented / Because I keep picking it up to say stupid things to you».

Også musikalsk viser Workman seg som en multikunstner. Plata byr på alt fra U2-inspirert pop som i åpningslåten We Still Need A Song, fengende poprock i Anger As Beauty, via Wallflowers-inspirert allsang i No Reason To Cry Out Your Eyes (On The Highway Tonight) og Placebo-aktig gothpop i den samtidsironiske Tonight Romanticize The Automobile, til akustisk emo-pop i de vakre The Future Language Of Slaves og Autumn’s Here. Plata avsluttes med et bonusspor som bringer oss tilbake til femtitallets rockabilly. Tilsynelatende et forvirrende sammensurium av musikkstiler altså, men som i virkeligheten er et gjennomtenkt sammensatt byggverk med overraskende stor helhetlig appell.

Det eneste som ikke fungerer her er et uheldig samarbeid med rapperen Graph Nobel på bidraget Smoke Baby. Dette er en sang som handler om rusavhengighet, men som blir fullstendig ødelagt av Nobels opptreden. Ikke fordi hun er en dårlig rapper, men fordi det hele virker tvunget og unødvendig.

Lover / Fighter er et album som kan lønne seg å høre flere ganger. Kanskje helst med coverheftet i hånd, tilbakelent i en god stol. Slik er det mulig å fordype seg i de språklige underfundighetene og interessante samfunnskommentarene Workman har sydd sammen til dette poetiske mesterverket.