Take A Look In The Mirror – Midt i magen, midt i hjertet

USA-turneen har da også fått tittelen Back 2 Basics, tilsynelatende for å markere nostalgi til nittitallet. Det minner oss om at musikkformen nymetall ikke er så fryktelig ny lenger, og at det muligens er lite nytt å få ut av formelen.

Manglende innovasjon behøver imidlertid ikke bety at resultatet ikke blir vellykket. Take A Look In The Mirror inviterer faktisk til nok helseskadelig nakkeristing til at produktet er å anbefale til alle unntatt medlemmer av Norges whiplashforbund.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor fremmedgjorte tenåringer stadig flokker seg rundt Korn og lignende band. Vi lever jo tross alt i en verden der fattige barn sulter i hjel og kommunen nekter å vedlikeholde skateboardrampa. Korn høres oppriktig sinte ut samtidig som de har evnen til også å flette inn litt melodisk føleri mellom riffene sine.

Kombinasjonen av tungt og treigt er kanskje velbrukt, men her utnyttes effekten av vekselspillet nesten maksimalt. Hvert eneste spor på denne platen låter stort, farlig, affektert, sint, sensibelt og selvhevdende på en og samme tid. Det er imponerende at gutta lykkes med å ta inn så mye i hver låt når man tar i betraktning at de sjelden varer mer enn tre minutter.

Korns store styrke ligger i at de varierer virkemidlene på en sånn måte at en knapp time i selskap med dem ikke føles kjedelig. Selv om de aldri går langt utover grensene for sin sjanger blir det nesten aldri stillestående. Innovasjon er ikke hovedsaken her, selv om rapperen Nas er med på en låt (vellykket) og at de åpner en låt med sekkepiper (sekkepiper er aldri vellykket). Det er ikke like underholdene hele tiden, men siden Korn har lært seg det gode gamle trikset å begrense seg er det meste tilgitt.

Korn har sin styrke i at de forsøker – og som oftest lykkes i – å gi lytteren en solid knyttneve både i magen og i hjertet samtidig.