The Underachievers Sings Maradona – Morsom Maradona-hyllest

Vestlendingene har tatt navnet sitt fra en highschoolfilm fra åttitallet og titulert platen sin med en fotballhelt som nådde toppen i samme tiår. Samtidig høres de ut som om de spilte inn musikken sin en gang på 1960-eller syttitallet. Nyskapning er med andre ord et fremmedord i The Underachievers vokabular der de fremfører standard garagerock med allsangrefrenger og fuzzgitarer på en måte som vitner om en lite alvorstung innstilling til livet generelt.

Førstelåta Maradona er bandets klart beste kort. Den er fengende, tøysete og herlig vanedannende og handler som man forstår om verdens mest bejublete kokainmisbruker – eller Football-Messiah som The Underachievers velger å kalle ham. Dette er en real partylåt med et aldeles praktfullt refreng som påkaller store følelser hos oss som er gamle nok til å ha fått med oss messiaseni sine velmaktsdager.

Maradona er imidlertid låta bandet bør bruke for alt den er verdt. For resten av innholdet på denne femspors EP-en er ikke helt av samme kaliber. Men ingenting er direkte dårlig og Tattooed On Tatooine må vel i det minste sies å være blant årets alle beste låttitler. Det bandet savner av førsteklasses låtmateriale tar de igjen på ren og skjær uhøytidelig sjarm der de jaller løs om de nære ting: Piker, brennevin og sport.

The Underachievers er naturlig nok ikke et band et band å regne med fram mot neste års Rock Mot Fotball-festival, men er vel verdt å sjekke ut for rockfans som har råd til en ekstra EP til jul.