Rockeklubben Sinus feiret 20 år

Sinus har siden den spede begynnelse på 80-tallet vært en viktig plass for de rockeinteresserte i Bodø og omegn, mang en karierre begynte her og mang en stor artist har spillt på den lille scenen i løpet av de 20 årene. Lars Lillo Stenberg har uttalt at det bare er Hulen i Bergen som kan toppe Sinus når det gjelder denne type steds overlevelsesevne. For Sinus er en sliter og har definitivt hatt sine problemer opp gjennom årene. Nå lever det på kommunal støtte og salg av drikkevarer pluss mye dugnad fra ildsjeler som nekter å gi seg, og i stedet kjemper for gi nordlendingene muligheten til å oppleve god musikk.

Panorama var til stede den 30. desember og fikk oppleve mye bra. Her var unge frammadstormende artister og eldre travere som faktisk har tålt tidens tann. Blant de unge må Magnus Eliassen nevnes, som leverte et utrolig sårt og vakkert akkustisk sett. Hans cover av The Smiths’ Meat Is Murder var uforglemmelig og hårreisende nydelig.

The Spectacle er også et ungt og lovende band, egentlig er de forbi lovende, for maken til tight og velspilt metal-hardcore skal en lete lenge etter. At de for lenge siden er kjent langt ut over landets grenser sjokkerer ikke, for dette lyser det kvalitet av lang vei. Intenst og hardt med en spilleglede få er velsignet med.

Runar, Ørjan og Arild Berg er velkjente fotballnavn her til lands, at de har en ganske så dyktig musikerbror som heter Terje er en godt bevart hemmelighet som fortjener å bli avslørt. Terje Berg spiller nydelige viser med norsk tekst og sjarmerte med enkelhet de oppmøtte.

Av den eldre garde var det definitivt Sjit Lars mange hadde kommet for å se. Enmannspunkbandet fra tidlig på 80-tallet er smått legendarisk i lokalmiljøet og at han i denne anledning hadde med seg de nesten like legendariske ketchup-ladies gjorde det hele til et herlig gjensyn.

Ellers denne aftenen spillte countryrockerne Evelyn Comes, den gode gamle viserockern Kjell Andreassen, Frode M, trompetist Tore Johansen, det politiske reaggebandet Manna og til slutt Blues Basement.

Det som slår undertegnede er to ting. For det første er det unge musikkmiljøet i Bodø veldig variert. En får servert musikk i alle mulige former, det virkelig spirer og gror av talentfulle folk som vil uttrykke seg på ulikt vis. For det andre støtter alle opp om hverandre, samme hvilken musikktype det er snakk om, vi snakker altså en genuin interesse for å være med på å skape et miljø som kan fostre kreativitet og mangfold.

Et nokså annerledes resultat enn hva en omreisende «journalist» for den norske statskanalen klarte å få fram. Hvis denne kunne gravd litt dypere i den lokale scenen ville det kommet fram at det fins flere musikere, for å sette det på spissen, i Bodø enn Halvdan Sivertsen og Terje Nilsen (all ære til disse to som helt klart er bautaer som for alltid fortjener å stå), men det finnes altså mye mer.