S/T – Ikke bra til å være norsk

De tre haugesunderne i Lemon Parasite skal ha for at de gjør mye selv. Det er mye jobb og absloutt en viss økonomisk risiko forbundet med å produsere, lage cover og gi ut plate på eget selskap. At de får det til vitner om en vital idealisme og tro på det man gjør som utvilsomt er av det gode. Sunne holdninger og idealisme kan i seg selv føre unge mennesker høyt opp og langt fram her i verden – ikke minst gjelder dette i musikkbransjen.

Men idealisme er ikke nok. Det er heller ikke det samme som musikalsk kvalitet. Med Geir Erling Røv i spissen opererer bandet i et farvann av gjengs alternativ pop/rock. Det er ikke spesielt fengende eller spesielt interessant å høre på – dette er i bunn og grunn en samling med litt fuzza alternativ rockemusikk som av og til evner å forføre, men som i det store og hele er en enkel sak å forholde seg likegyldig til.

De tre håpefulle kan utvilsomt både spille og synge, selv om de ikke akkurat foretar seg noe på denne platen som kan sies å være eksepsjonelt i så måte. Det skorter på noe så vesentlig som innlevelse. Blodfattige og uengasjerende fremtoning er en mye større synd enn noe manglende spilletekniske ferdigheter, og slik framstår Lemon Parasite på denne skiva. Det er tilløp til bra ting her, først og fremst på låtskriversiden, men det hjelper lite med tilløp når det er så flatt og anemisk framført at det høres ut som om hele bandet trenger kollektiv blodoverføring.

Men selv om Lemon Parasite ikke lykkes på sitt første og (sannsynligvis) siste forsøk vil jeg optimistisk konkludere med at det er håp for alle og at jeg gjerne hører mer fra disse musikerne i andre sammenhenger. Til neste gang: bedre produksjon, bedre låter, kulere cover (for guds skyld!), kostilskudd og gjerne en ekstern produsent. Lykke til!