Spirit of the Forest – Skogsmetall fra Finland

Ånder fra de finske skogene har altså preget metalen på plata. Naturen spiller i det hele tatt en stor rolle i bandets univers. Vi kan spore opp titler som Wooden Pints, Before The Morning Sun, With Trees, Shaman Drum og Mother Earth.

Hva ligner så musikken på? Tja – vi nordmenn har jo lett tilgang til Gåte – og koblinger mellom disse to banda kan nok påvises. Den største likheten finner vi kanskje i skjæringspunktet mellom tunge gitarriff og tradisjonell instrumentering. Men Korpiklaani kveder ikke, og de er hardere ut enn Gåte. Finnene er mer metalmusikere enn folkemusikere.

De instrumentale sporene på plata er verdt oppmerksomhet. For eksempel er Pellonpekko noe av det stiligste jeg har hørt på lenge. Hadde det ikke vært for det finske navnet, kunne man lett tro at låta var spilt inn i den norske fjellheimen. Sa jeg tidligere at Korpiklaani først og fremst er et metalband? Da trekker jeg det tilbake i øyeblikket – for den nevnte låta er et eksempel på reinspikka tradisjonell folkemusikk, kombinert med blant annet munnharpe og elgitar.

Det er påfallende morsomt å høre en brølende finne lire av seg tekster i fin samklang med tunge gitarer, raske trommer og trekkspill. Men jeg har likevel et problem med å få tak på vokalen i bandet. Den er ikke utpreget vakker, nei. I motsetning til noen av de andre elementene som bygger opp låtene. Det er brøling i rette metalånd. Av og til høres det ut som om det er trollet i skogen som synger det beste det kan. Vokalisten tilfører egentlig orkesteret harryfaktoren, noe som gjør at enkelte lyttere kan sette opp en sperre mot bandet.

Plata er altså både harry, stilig, litt pretensiøs, original, og ganske spesiell. Dette er nok en plate man må jobbe med før man blir fortrolig med den.