One Day EP – Småtam EP-debut fra band med potensiale

Jennifer Peach skulle egentlig fått hjelp av Idol-Kurt Nilsen, til å produsere denne EPen. Kvintetten som utgjør bandet, kom i kontakt med Hr. Nilsen etter at de flere ganger hadde delt scene mens han fremdeles satset på bandprosjektet Fenrik Lane.

Men etter at han som kjent gikk fra å være en alminnelig rørlegger fra Bergen, til å bli hele verdens Idol-Kurt, har han ikke lenger tid til å følge opp nye band her hjemme. Da må ting som planer forandres på, og nye produsenter må hyres inn. Gjennom Kurtlinken fikk de tak i Fenrik Lane produsenten Eirik Grønner, som tok på seg ansvaret for spakene.

Dette er en gruppe som unektelig har mye potensial innenfor et pop/rocksegment. Låtene er melodiøse, krever ingenting for å kunne nytes, og er snille på alle mulige måter. Det vil si at man blir ikke sint eller sur etter et møte med denne gjengen, sympatiske som de er. Snarere tvert i mot! Men det er også her det store MENet melder seg i diskusjonen.

Utrykket de fører er gjennomført, men også fryktelig sikkert og forutsigbart. Gruppen blir aldri noe mer enn et ok bekjentskap. Jennifer Peach makter ikke å skille seg ut i mengden fra de tolv andre bandene som har fått plass på det utvidede dusinet for lovende pop/rockutøvere. Låtene er for like, og det man sitter igjen med etter å ha benyttet det kritiske øret, er at de tenderer til å bli kjedelige.

Nerven, som kunne hevet dette et hakk, kommer sjeldent frem. Den klarer derfor heller ikke å gjøre denne fire-spors epen til noe mer enn en hyggelig smaksprøve fra et band som vil tjene på å finne en langt mer skranglete uttrykksform å leke seg i.