Sleepy Buildings – A Semi Acoustic Evening – En annerledes liveplate

Nederlandske The Gathering hører til blant pionerene innen progressiv-gothmetal-med-kvinnelig-vokal-sjangeren, og bandet er fortsatt blant de bedre innen segmentet.

Bandet kaller liveoppsettet sitt på Sleepy Buildings for semiakustisk, og det betyr først og fremst et kraftig nedstrippet lydbilde i forhold til studioplatene med elgitar og keyboard for å fylle ut i kantene. Det kler bandet utmerket, og når man først skal gi ut liveplate, er det jo ikke så dumt å gjøre en vri. Lyden er forresten upåklagelig.

Sleepy Buildings ble spilt inn 21. og 22. august i fjor i Nijmegen i Nederland. Lydbildet er bløtt og romantisk og selvsagt uten de kvasse fuzzgitarene som gjør bandets låter mektigere i originalversjonene. Riktig nok trår de til på Sleepy Buildings også, men først og fremst oser det telysstearin og svermerisk hjemmekos av denne platen. Det finnes vel knapt et meninghetsråd i dette land som ville ha protestert om dette hadde vært en kirkekonsert!

Det er utenkelig å skrive om The Gathering uten å ta for seg Anneke Van Giersbergen, som til tider synger himmelsk vakkert. I motsetning til mange av sine medsøstre i tilstøtende band, er det ikke noe påtatt over henne når hun synger. Hun fraserer heller mer fritt og naturlig, men også kraftig og understøttende der det trengs. Tenk varme Kari Rueslåtten, og glem kalde Sissel Kyrkjebø. Da får man bære over med Annekes lille aksent, for det er ingen tvil om at hun er bandets viktigste medlem: Låtene til bandet er nemlig ikke alltid veldig imponerende i seg selv!

Gamle låter som The Mirror Waters, Stongarden og ikke minst den ni minutter lange Travel, er eksempler på fine bearbeidelser som gir nye innfallsvinkler til bandets musikk. Bandet har tross alt utviklet seg kraftig fra å være et beksvart death metalband til det de er i dag.

Apropos gjenhør så må det også sies at det ikke finnes låter fra bandets to siste studioutgivelser, Black Light District og Souvenirs – sannsynligvis på grunn av rettighetsproblemer. Dessuten er det lite musikk fra en av bandets sterkeste utgivelser Nightimte Birds.

Fjorten låter i denne tapningen blir i første rekke en gave til die hard-fansen, for det kan lett bli for mye å svelge for de fleste andre. Men når det er sagt, må man legge til at brorparten av sangene holder kvalitetsmessige minstestandarder, og at versjonene er potente nok i forhold til originalene.

The Gathering tar med seg dette konseptet og drar 11. februar på en to-månederes turnè i Nord-Amerika og Sentral-Europa.