Here’s My Song… You Can Have It… I Don’t Want It Anymore / Yours 4-Ever, Nicolai Dunger – Sofistikert svenske med særpreg
Albumet er nedstrippet i formen og av et format som kler svensken godt. Låtene er jevnt over svært delikate både hva fremføring og detaljrikdom angår, og med Mercury Revs Grasshopper som medspiller, fungerer formelen utmerket. Foruten den formidabelt fine åpningslåten My Time Is Now savnes de helt, helt store låtene fra Nicolai Dunger denne gang.
Når det er sagt, betyr det på ingen måte at Here’s My Song… er et svakt album. Tvert imot. Platen er både behagelig og bør være tilgjengelig for folk flest, i hvertfall for alle som har en forkjærlighet for nedstrippet og sjelfylt sang presentert av en tilstedeværende artist. For det er nettopp det Nicolai Dunger er på dette albumet.
Særpreg er også noe denne karen er i besittelse av. Sånn sett er de mange uunngåelige sammenligningene med Van Morrison, som har fulgt ham, ikke helt på jordet. Og om Dunger ikke direkte kan karakteriseres som en blåkopi av Belfasts store sønn, så bør i det minste musikken hans lett kunne falle i smak hos det samme publikummet.
I et spor som den over åtte minutter lange The Year Of The Love And Hurt Cycle viser Dunger seg som en aldeles gripende formidler. Det er definitivt ikke vanskelig å skjønne at mannen mener det han synger.
Også gjennom platas øvrige spor gir Nicolai Dunger mye av seg selv. Fra åpningsstrofene i allerede nevnte My Time Is Now, via lekne Tell Me til siste vers av sistesporet …And Falling Out sakte svinner hen, merkes den markante tilstedeværelsen. At Here’s My Song… You Can Have It… I Don’t Want It Anymore / Yours 4-Ever, Nicolai Dunger også er en svært personlig plate understrekes dessuten ved dedikasjonen til sin avdøde mor.
Alt i alt er dette, hans sjette studioplate, ytterligere et stødig produkt signert Nicolai Dunger. Platen bør være i stand til å gripe alle som setter pris på sjelfylte og melankolske melodier presentert av et nordisk singer/songwriter-talent litt utenom det vanlige. For til tross for at dette umiddelbart kan virke en tanke for personlig, er det ingen ting som hindrer Dunger å nå langt forbi svenskegrensen med sine flotte betraktninger.
En anbefaling er herved gitt!
