Comin’ From Where I’m From – Soul Brother

Egentlig høres det ut som om Anthony Hamilton kommer fra Philadelphia og har knytta vennskapsbånd med Bilal og Jill Scott. Men faktum er at han har røttene sine litt lenger sør, nærmere bestemt i North Carolina. Som ung mann flyttet han til New York City, og etablerte seg raskt i hip hop/soul-miljøet rundt Uptown Records.

Anthony Hamilton påstår selv at musikken hans ikke er neo-soul. Men ærlig talt: Neo-soul er akkurat hva det er.

De to første låtene på Comin’ From Where I’m From er alene verdt prisen for plata. Åpningssporet Mama Knew Love er enkelt og greit bare ekstremt god soul, og det er definitivt et høydepunkt. Her samples det ivrig fra både Jay-Z og Al Green. Teksten er en fryktelig følelsesladet hyllest til mamma, men Hamilton kommer unna med det.

Den neste godbiten, Cornbread, Fish & Collard Greens, er produsert av James Poyser (Soulquarians) og spilt inn i hans studio i Philadelphia. Den er rytmisk, dansbar, nesten r&b, og den har stort singelpotensiale. På denne låten møter vi den kule Anthony.

Det finnes nemlig to versjoner av Anthony Hamilton på denne utgivelsen. På den ene siden har vi den sårbare og ydmyke mannen. På den andre siden finner vi fyren som tøffer seg og sjekker damer. Faktisk synes jeg at låtene der han kaster rundt seksuelle metaforer slik at rutene dugges, er de mest vellykka bidragene. Float er et godt eksempel i så måte.

Lydbildet er også todelt i den forstand at det veksler mellom klassisk, organisk soul og sampleorientert soul av det moderne slaget.

Comin’ From Where I’m From når et slags klimaks i den siste låten, I Tried. Etter å ha hørt den blir man ikke sjokkert når man får vite at Anthony Hamilton faktisk var korist på Voodoo-turneen til d`Angelo. I Tried er en litt svulstig ballade med koring som minner om sørstatsgospel. Men sangen er fin den, og handler om å jobbe for et forhold som allerede er dødsdømt – litt bitterhet, mye smerte og veldig lange netter ved siden av telefonen: ”You didn’t even have the decency to pick up the telephone and just caaaa-aaaall me”.

Debutalbumet til Hamilton ble sluppet i 1996, uten at det fikk nevneverdig oppmerksomhet. Nå burde derimot musikkverdenen være moden for ham. Denne mannen hører hjemme i varmen.