Turn Of The Screw – Eget uttrykk søkes!

Etter debuten Feedback Is Payback i 2002, ble California-baserte 1208 kalt et spennende, men uferdig band – noe man ikke kan si seg uenig i. Men spørsmålet er om de har kommet særlig lenger med oppfølgeren Turn Of The Screw.

Etter å ha latt albumet surre noen runder i spilleren, er det fremdeles vanskelig å finne den store utviklingen fra debuten. På den ene siden er det ikke tvil om at produksjonen er mer gjennomført, men det er ikke produksjonen alene som skal gjøre platen. Rent musikalsk er 1208 også bedre nå, men det virker rett og slett som om de har nihørt på Pennywise, Sum 41 og The Offspring, og bandet plasserer seg i midten av disse. Det blir rett og slett litt av alt.

Platen åpner med My Loss, en låt som plasserer seg midt i sjiktet for streit punkrock med sin blanding av gitar med og uten vreng. Lite spennende, men greit gjennomført. Next Big Thing har mer å tilby lytteren, selv om man gjerne sitter igjen med følelsen av at The Offspring har hatt mye innvirkning på 1208 da de lagde den.

Time To Remember bringer tankene tilbake til Blink 182s Dude Ranch, og selv da var Blink 182 bedre på dette. Det samme gjelder All I Can Do, som fint kunne fått plass på Enema Of The State.

Dette blir dessverre problemet med Turn The Screw: I mangel av et særegent uttrykk kommer 1208 til kort mot mange av de bandene som har gjort lignende saker før dem.

Tekstmessig er det heller ikke mye å hente her. Med platte tekster om kjærlighet og om hvor vanskelig det er å være ung i dag, så har ikke bandet så mye nytt å formidle.

Turn Of The Screw passer best som bakgrunnsmusikk på et vorspiel der få hører etter. Liker man streit punkrock, og har det som finnes på markedet, kan man investere i denne platen, men advarselen er gitt: Den gir ikke noe man ikke har hørt før.