The Soul Sessions – Hvordan bli soulstjerne
The Soul Sessions er ikke et debutalbum i vanlig forstand. Den britiske 16-åringen hadde amerikakofferten full av egenkomponerte sanger da hun dro til USA for å spille inn sitt første album, men endte med å lage en plate bestående av coverlåter. Slik kan det gå når man blir introdusert for allerede etablerte musikere og produsenter.
Det er ganske morsomt å bla i omslagsheftet til denne CD-en. For eksempel finner man et gruppebilde som treffende illustrerer hvordan hovedpersonen ikke helt glir inn blant resten av de medvirkende på plata. Vi ser Joss omkransa av hardbarka musikere, blant dem Miami-trioen Betty Wright, Little Beaver og Benny Latimore (de to sistnevnte glatt fire ganger så gamle som henne). Kontrasten understrekes ytterligere av at frøken Stone på fjortismaner har klusset ut seg selv på bildet og skribla over ”OK, I really hate this shot of me but everyone else looks wicked! :-)”.
Over til musikken. Etter min mening fungerer cirka halvparten av de ti sangene over middels bra, mens resten blir ordinære og nesten taffelmusikk. Låtutvalget spenner fra syttitalls soul til moderne rock, men er likevel littegrann uspennende. Og en god stemme kan faktisk ikke gjøre stort fra eller til hvis sangen mangler sjel eller ikke passer til artisten.
En låt som skiller seg positivt ut, er All The King’s Horses (opprinnelig med Aretha Franklin). Ikke bare er det tøft å prøve seg på en Franklin, Joss Stone gjør også en mer enn godkjent tolkning. En annen er den opplagte singelen Fell In Love With A Boy. Med ?uestlove på trommer og Angie Stone som kordame kan det vanskelig bli annet enn veldig bra. Jack White har visstnok uttalt at han og bandet nå på konserter etterligner Joss’ sakte versjon av denne superstakkato White Stripe-hit-en.
I’ve Fallen In Love With You er en tredje favoritt, eller heller «Favoritten». ”My beating heart wants you, and my empty arms need you.” Joda, veldig fengende og sexy soul dette. Men ”it’s not a school girl crush”? Særlig, Joss. Man gjør best ved å glemme alderen hennes, og det kan man faktisk.
Det kan bli interessant å se hva den ”virkelige” førsteplata, som ventes i løpet av 2004, kommer til å inneholde. Men det er vanskelig å gjette seg til, det er nemlig begrensa hvor godt kjent man blir med Joss Stone gjennom disse coverlåtene.
