Sinema – Punk med budskap

På tradisjonelt cabaretvis inviteres lytteren inn i en verden av porno, stolthet og fordommer. Med dette som bakteppe, stormer nederlandske Heideroosjes ut mot det meste på sin fjerde langspiller, Sinema. Her ser vi ikke mye til pubertetstekstene til band som Blink-182, Sum 41 og Good Charlotte. Med variert musikalsk uttrykk prøver bandet å formidle sitt politiske ståsted på hele syv språk.

Heideroosjes er langt fra noe ferskt band. De har en fartstid på hele 14 år, og er nok mest kjent på kontinentet. På vokal er Marco Roelofs, mens Frank Kleuskens trakterer gitaren og Fred Houben spiller bass. Bak trommesettet sitter Igor Hobus.

Til tross for høy politisk faktor, er det ikke mangel på humor på albumet, for eksempel på Why Does Everybody Steal My Hits?, som også gir popbransjen et kraftig spark rumpa. The World er en meget god, metal-inspirert låt med en fantastisk enkel tekst, som fungerer flott med harde riff kombinert med en skjør vokal. Hovedvekten av tekstene er på engelsk og nederlandsk, og platens første nederlanskspråklige låt er Damclub Hooligan, som også er ett av platens svakere spor.

Foruten The World, er Dan Brekt De Hel Los! og tyskspråklige Ebersberg de klare høydepunktene på Sinema. Også We All Share The Same Sun er en høydare, som gir Bush en ganske klar vurdering av hans framferd i Midtøsten.

Som helhet er Sinema et godt stykke punk. Bandet kjører seg ikke fast i klisjeer, selv om uttrykket deres er godt plassert i punksjangeren. Låtmaterialet er variert, og musikalsk spenner de vidt. Dette er en plate som anbefales.