Seasons – En kopi av seg selv

På tross av tre sterke internasjonale utgivelser som gruppen har bak seg, er nok Sevendust et ukjent navn for de fleste. Med deres nye utgivelse Seasons kan det se ut til at de nok en gang havner i glemmeboka. Ikke fordi de er dårlige, men fordi de er litt for annerledes. Litt for udefinerbare.

I 1995, lenge før nu-metalstjerner som Linkin Park og Evanescence oversvømmet platemarkedet med radiovennlig metal, dukket det opp et band som på mange måter definerte sjangeren. Sevendust var en av de første gruppene som gjorde loops og samples til en vesentlig byggestein i denne typen musikk. Og de la også mønsteret for det som skulle bli selve definisjonen på nu-metal: Harde og aggressive vers med skrikende vokaler fulgt av melodiske refreng med allsang-potensial. Så hvorfor har ingen hørt om dem? Kanskje mest av alt fordi bandet ikke lenger passer inn i sjangeren. Ikke fordi de har endret stil, men fordi folk er tilvendt en dårligere versjon enn den dette bandet tilbyr.

Sevendust er et ekte nu-metalband. Blytunge trommer, loops og basspor, kombinert med skrikende overstyrte gitarer og sterke vokaler. Deres siste utgivelse Seasons gir mer av det samme som vi fant i Animosity fra 2001: Rå og ekte radiovennlig metal med fengende gitarriff, enorm lyd, store refrenger og mange gode melodier og dype mørke tekster. Det som mangler er originalitet. Det ser ut til at bandet har kjørt seg fast i et spor de ikke klarer å komme seg bort fra. Det er lite som skiller dette albumet fra det forrige, som derfor blir litt irriterende. Men la det være sagt: Sevendust begår ikke selvplagiatri. For her finnes nye og gode låter. Men vi bør kunne ønske oss noe nytt fra denne fronten.

Sporene Disease og Enemy er virkelig gode sanger, mens resten av albumet blir stående i skyggen av det gruppen har gjort før. Det er leit å si det, men det kan faktisk nærmest virke som om Sevendusts originalitet har stagnert noe.

Det som imidlertid gjør Sevendust annerledes, er at vokalist Lajon Witherspoon med sin soullignende stemme legger et fullstendig annerledes preg over musikken. Der vi vanligvis finner skriking eller elendige forsøk på rapping, presenterer Witherspoon tekstene sine med en voldsom stemmeprakt og et talent man normalt bare vil kunne finne i soulsjangeren. Samtidig har nok Witherspoons stemme og sangstil mye av skylden for bandets suksess. Eller mangel på sådan. Det ser ut til at Sevendusts voldsomt melodiske og harmonisk kompliserte musikk er litt for avansert for den jevne nu-metalfan, og samtidig blitt for hard og aggressiv for alle andre.

Dersom Animosity allerede er trygt plassert i hylla, er det store sjanser for at skuffelsen over Seasons melder seg. Men om dette er første møtet med Sevendust, bør Seasons absolutt være verdt en lytt.