Secret Wars – Alternativt fjas

Produktive Oneida fra Brooklyn er nå ute med sin sjette plate. For å si det kort så spiller disse gutta alternativ rock i navnets rette forstand. Det er utvilsomt rock og det er like utvilsomt et alternativ til det man noe diffust kan kalle «konvensjonell rock».

Som denne anmelderen har påpekt før, så er det prisverdig med initativ for å flytte grenser som åpner for nye måter å tenke musikk på. Men når vi sitter igjen med følelsen av at eksperimentet i seg selv blir det viktigste er det et spørsmål om det ikke er noe galt fatt med bandets fokus.

Mye av musikken på Secret Wars unndrar seg klare sjangerbetgenelser. Vi kan si at den tar opp i seg litt av fortidens krautrock, parret med samtidens droner, ispedd en dose stonerrock. Platen er hovedsaklig gitarorintert, men Oneida bruker også litt synth og orgel for å fylle ut i kantene. Så langt er det ingenting som er problematisk med Oneida.

Men det er et problem at låtmaterialet på Secret Wars lider under å være uutholdelig stillestående og enerverende uinteressant å lytte til. De bevilger seg riktig nok visse sidesprang fra det eksperimentelle lydbildet: Nemlig i åpningssporet Treasure Plane som nærmer seg det harmoniske, dog uten å overbevise det grann, samt i Wild Horses, der de gjør et mislykket forsøk på å lage seig fuzzrockballade.

En ting er å lage såkalt «spennende» og «særegen» musikk. En annen er at god musikk slett ikke trenger å være melodisk eller harmonisk for å fungere. Men det er noe grunnleggende galt når det nesten gjør fysisk vondt å lide seg gjennom en plateutgivelse. Secret Wars føles som en krattskog av ugjennomtrengelig larm, uten begynnelse eller ende, der låtene sier en minimalt.

Det er ene og alene den avsluttende fjorten minutter lange Changes In The Sky som berger to platespillere for Oneida i denne omgang. Her har de i det minste laget en låt som har en slags utvikling, selv om heller ikke dette sporet er overvettes interessant – særlig når man vet hva et band som Godspeed You Black Emperor!, som befinner seg i samme musikalske terreng, er i stand til .

Platekjøpere bør med andre ord være svært sikker i sin sak før de går hen og bruker penger på Oneidas musikk. Åneida, vi skal selvsagt ikke gjøre bandets navn om til et tåpelig ordspill. Dette er tross alt en seriøs musikkavis og driver ikke med sånt tøv.