Close Enough – Organisk mesterverk

Vokalist Ellekari Larsson er medeier i plateselskapet DetErMine Records, som også huser litt mer omtalte Ane Brun. Men hun er også vokalist, pianist og låtskriver i The Tiny, som også består av cellist Leo Svensson og kontrabassist Johan Berthling.

The Tiny lever altså opp til navnet sitt, med sparsom instrumentering og relativt få bandmedlemmer. En annen ting som bygger opp under ”litenheten” er Ellekari Larssons stemme som er skjør og nesten barneaktig. Til tider minner hun om Björk, som må regnes som hennes hovedinspirasjonsskilde.

Hun forteller også at Kate Bush er et forbilde, og selv om det kanskje ikke er like tydelig i stemmen, er noe av særheten som preger Bush tilstede i vokalprestasjonene hos The Tiny også.

På enkelte spor, særlig In My Back ,synger hun på en slik måte at det føles nesten som hun snakker til deg, eller forteller sin historie i form av sang. Andre ganger hører man at hun strekker seg etter tonene, og når dem sånn nesten. Av disse øyeblikkene kan nevnes Across The Bridge og Lake. Men man sitter aldri med tanken om at dette låter falsk. Det er faktisk meningen at det skal være sånn. Det skal ikke være klokkeklart, det skal være sårt.

På No Money demonstrerer hun sin evne til å leke med toner, og selv om Larsson etter eget utsagn droppet ut av musikkutdanningen sin, hører man her at hun har fått med seg noe likevel. Teksten er en såre enkel, nesten naiv, fortelling om å ikke ha noen penger. ”No money left for me, I spent it all on things that I don’t need” forteller Ellekari, og svært mange av oss kan vel minnes å ha vært i en lignende situasjon.

Platens største høydepunkt kommer allerdede på åpningssporet; den herlige Closer. Sangen handler om at kjærlighet kan bli så nært at du blir blendet, og med sin søte blanding av jazzelementer og det tidligere nevnte, nærmest barnslige uttrykket, blir man rent forført av å høre denne.

Jazzbakgrunnen ligger nærliggende for musikerne i The Tiny, man merker det allerede i instrumentvalget, men særlig arrangementene tilsier at disse menneskene har hørt sin del av akustisk improvisasjonsmusikk. Det låter varmt, inderlig og organisk.

Skal man sammenligne dem med noen er hjemlige Dadafon et godt alternativ, og det skyldes ikke bare at begge gruppene har en cellist i bandet. Men der Dadafon er utadvendte og lystige er The Tiny innadvendte og lengtende, og akkurat denne stemningen preger store deler av Close Enough.

Det er et besynderlig, sært mesterverk av et album, som fortjener å bli en vinterfavoritt..