Det begynner strålende, med My Brother’s Comeback, en fengende poplåt midt mellom afrikansk frasering og amerikansk popmusikk. Og det er kanskje nettopp dette møtet mellom nord og sør som er det geniale med Dadafon. De søker seg frem til musikk som ikke gir assosiasjoner til deres samtidige – i stedet står de stolt frem med sitt særpreg.
De har forlatt det mer renskårne worldpreget de hadde på sine to første album. Siden den gang har de innarbeidet sine egne erfaringer i musikken sin og det hele fremstår ikke lenger som nordiske musikere som spiller afrikansk musikk. Med bagasje fra popkulturens formgiving, klassisk musikk, jazz og etnisk musikk er de i stand til å smelte sammen det meste. Dette lyktes de med på Visitor og på Harbour fortsetter denne integreringen med uforminsket styrke.
Utover på platene roes det ofte ned og det er i pausene og kontrastene det føles at bandet har sin styrke. Glorify rusler tilbakelent fremover i rillene og med et dempet kor bak seg i refrenget, har låta nesten en sakral stemning over seg. Med et band som virkelig har begynt å kjenne hverandres form og farge, har stemmen til Asbjørnsen nok plass å boltre seg på. Det resulterer i et sterkt album.
Harbour burde være en definitiv anbefaling på alle lister i løpet av tiden som kommer og dette skyldes nok det lydbildet som ligger til grunn for låtene til bandet. De er opptatt av den gode melodi og våger å gi hverandre rom til å finne frem til disse perlene. Likevel låter det aldri polert og tilrettelagt; de står på sitt og legger ved en del detaljer man kanskje ikke finner i konvensjonell popmusikk. Dette bidrar nok til at Dadafon fremstår som noe mer enn ”bare pop” – de klarer å vise både tenner og myke smil. Gjerne innenfor samme låt som på de rent ut glitrende When I Sit Alone og Hunted.
Dadafon er definitivt en sterk konkurrent til å bli årets beste norske plate. De har forfriskende nok bare utgitt bra plater så langt i karrieren sin og med dette albumet er det definitivt fortjent at de også får sitt kommersielle gjennombrudd.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…