Bøffel på autopilot

(Betong, Oslo – lørdag 27. mars 2004)
Foto: Ketil Pettersen

Det er nærmere to år siden Grant-Lee Phillips sist besøkte Norge. Den gang leverte han akustiske konserter i våre største byer. I anledning sitt tredje soloalbum Virginia Creeper var han denne helgen tilbake med fullt band – som i god gammel Grant Lee Buffalo-ånd betyr tre individer på scenen. Som låt som et betraktelig mer folksomt ensemble.

I ferskeste laget
Som vanlig viste Grant-Lee Phillips seg atter en gang som den utsøkte vokalisten han faktisk er – og for den saks skyld alltid har vært. Han åpnet konserten med låter hentet fra det nye albumet; et utvalg som tydeligvis var for ferskt til at brorparten av de fremmøtte kjente utvalget spesielt godt. Det var derfor ikke unaturlig at den store responsen først kom da amerikaneren dro i gang et utvalg gamle slagere, og da i hovedsak hentet fra Grant Lee Buffalo-katalogen.

Men tross dette syntes Phillips å være i sitt sedvanlige gode humør, og takket høflig for responsen han fikk for innsatsen. Noe han for øvrig gjorde både på norsk og på engelsk. Norgesvenn som han er, sparte han heller ikke på superlativene i sin beskrivelse av gleden å være tilbake til denne flotte langstrakte fiskerinasjonen. Noe som selvfølgelig ble godt mottatt i salen.

God stemning til tross, kveldens konsert tok aldri helt av. Det hele var riktignok både behagelig og jevnt, og ikke minst varte det lenge. Inkludert ekstranumre spilte Phillips og bandet i nærmere to timer. Likevel var det langt mellom høydepunktene og helhetlig fortonte denne konserten seg som noe langtekkelig. Selv ikke bandets tolkninger av gode gamle Grant Lee Buffalo-klassikere som Fuzzy, Jupiter And Teardrop og Lone Star Song innfridde helt, selv om temperaturen utvilsomt ble hevet noen grader under fremføringen av disse. Heller ikke den akustiske tolkningen i den akustiske delen av ekstrasettet av ellers så fabelaktige Stars n’Stripes var på nivå med hva entusiastiske fans til stede kunne ha håpet på. Det klaffet imidlertidig svært så bra da han dro i gang den ferske singelen Mona Lisa, hentet fra den nye platen.

Mindre magi enn sist
Til sammenligning var Grant-Lee Phillips’ akustiske konserter i forfjor langt mer magiske i både stil som i innhold enn hva som var tilfellet for årets bandkonstruksjon. Det hører med til historien at lørdagens forestilling på Betong var europaturneens aller siste show, noe som kan forklare, men ikke forsvare, den litt tamme forestillingen vi bevitnet her.

Men for all del: Grant-Lee Phillips og hans to medmusikanter leverte på ingen måte en dårlig konsert. For denne karen er altfor profesjonell til å skuffe helt. Resultatet ble bare hakket mindre overbevisende enn hva vi hadde håpet å kunne bevitne fra en av nittitallets mest innflytelsesrike musikere fra det amerikanske kontinentet.