Damita Jo – Uengasjerende og usexy

I motsetning til storebror Michael har Janet Jackson jevnt og trutt, siden gjennombruddsplaten Control i 1986, levert en imponerende rekke mer eller mindre oppegående utgivelser. På Damita Jo virker det dessverre som om dama totalt er i ferd med å miste grepet.

Selv en lettkledd Janet og det tilsynelatende utilsiktede puppestuntet tar ikke fokuset langt nok bort fra innholdet på dette albumet. Som i beste fall kan karakteriseres som middelmådig R&B som det allerede går mer enn dobbel dose av på dusinet.

Det er ikke lett å si om det er tilsiktet, men det virker mer enn noe som om lillesøster Jackson gjennom dette albumet forsøker å fremstå som en ”ny” utfordrer til R&B-tronens storselgere som Beyoncé Knowles og Britney Spears. Med andre ord beveger hun seg i helt motsatt retning enn det som hadde passet henne på dette tidspunktet i karrieren. Hun burde for det første være betraktelig klokere i valgene hun tar enn sine yngre medsøstre på musikkfronten. Spesielt med tanke på at hun gjennom de foregående studioplatene All For You og The Velvet Rope fikk vise at hun så absolutt kan. Iallfall dersom hun bare vil det nok.

Damita Jo står tilbake som en tam og totalt uinteressant plate fra en dame som til nå ikke ufortjent har vært regnet som en av planetens ledende førstedamer på musikkfronten. Det sexifiserte R&B-sølet som Janet her byr på, bidrar imidlertid i urovekkende stor grad å gjøre henne til en uvesentlighet på full fart utfor stupet.

Med tanke på at det i tillegg egentlig ikke er en eneste hitlåt å spore på denne platen, paradoksalt nok foruten R&B Junkie(!), kan det se ut som om toget virkelig er gått fra Janet. Med ett ser det nemlig ut som hun blir stående igjen på perrongen. Synd, men sant!